ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 7 *Sigve Lauvaas

Maria Lauvås Nilsen - Ill.

Del 7.

JEG SER

Jeg så deg før snøen kom.

Dine hender var varme.

Jeg så deg i en kåpe av lin

En sommerdag.

Jeg ser deg med blanke øyne.

Du roper med en ynkelig stemme,

Og kjærtegner snøen

Mens solen går ned.

Jeg ser deg en morgen ved havet.

Du er som en skygge av tiden som var.

Du seiler fra en trygg havn

Til alt som er bortenfor.

Jeg ser etter deg, og føler avmakt.

Du er ikke iblant oss lenger.

Ringer i vannet forteller.

Og du er vår bror.

SALIG

Salig er den som kan se.

Salig er den blinde som hører.

Vårt språk er mer enn ord.

Lyset beskriver veien.

Salig er den som finner frem

Før natten skjuler alle spor.

Vi skal løfte hverandre.

Salig er den som kjenner Gud.

Salig er den som har visdom i hjerte.

Kilden skal aldri bli tom i de levendes land.

Alle som tar imot ordet

Får kjenne kraften som bærer verden.

Salig er de utvalgte når klokkene ringer.

De hellige velsigner jorden

Og forbereder en ny tid.
Salige er den som tar imot livets brød.


HUS

Et sted venter et hus, et rom.

Noen venter på deg et sted.

Fortvil ikke. Noen venter med en åpen dør.

Aldri gi opp. Et sted kan vi gå i land.

Et sted er ditt hjerte helt.

Du ser inn i fremtidens lys og krystall.

Her skal ingen lide. Her er fred.

Et sted kan du være deg selv.

Et sted blomstrer liljer og konvaller.

Skogen er frodig, og barna leker.

Lykken smiler i gatene

Og huset er pyntet til fest.

PÅ REIS

I fremmed land hører vi ikke fuglekvitter.

Vi ser ingen å dele rom med.

Om veien er knudret og lang, må vi gå

Til vi stuper. Det er vår lodd.

Ja, alle må dø en gang. Vi møter de andre,

Og maler vårt bilde i en fremmed vinter.

Siden da har jeg vært på reis -

Som en flyktning som søker et hjem.

Greinene vider seg ut, grensene tråkkes på.

Snart er vi fremmede i vårt eget land.

Vi ser og hører barn som gråter.

Elefanten setter spor. Alle er på reis.

TIMEN

Timen er kommet. Hvite vinger letter.

Noen er våkne. De ser svanene som reiser.

Våkn opp. Timen rulles sammen.

Vi taper i tidens jag og mas. Vi taper

Og søker kirkegården.

Vi renser oss i lyset av de hellige

Så vi kan fly med hvite vinger.

TEGN

Det renner en flod av årer

Inn bak Jerusalems murer.

Og de nakne ben i dalen

Får kjøtt og blod.

De kommer fra alle verdens hjørner

Og flokker seg sammen til fest.

De gjødsler og sår jorden.

Og snart er det høst.

Sorgen er vendt til glede.

Og restene vokser sammen.

Byene vokser og menneskene tror

Israel er et utvalgt folk.

I FREMMED LAND

Ingen kan bo i et fremmed land

Uten å bli berørt.

Språket og historien gir oss et navn.

Vi er født uten kappe og slør.

Vi skal slave for andre i tusen år

Og kjenne angst for vårt liv.

Vi søker en fremtid. Vi søker et mål

I lyset av Jerusalems mur.

Når fuglen letter, er vi på vingene.

Vi flyr for livet, og våkner en dag

I ankomsthallen på Ben Gurion,

Der slekten venter sine kjære.

Og søsken kimer i alle klokker.

Nå er vi hjemme - fra fremmed land.

Som Gud gav brød gjennom lange tider.

Vi levde i håpet i tusen år.HUS

Et sted venter et hus, et rom.

Noen venter på deg et sted.

Fortvil ikke. Noen venter med en åpen dør.

Aldri gi opp. Et sted kan vi gå i land.

Et sted er ditt hjerte helt.

Du ser inn i fremtidens lys og krystall.

Her skal ingen lide. Her er fred.

Et sted kan du være deg selv.

Et sted blomstrer liljer og konvaller.

Skogen er frodig, og barna leker.

Lykken smiler i gatene

Og huset er pyntet til fest.

PÅ REIS

I fremmed land hører vi ikke fuglekvitter.

Vi ser ingen å dele rom med.

Om veien er knudret og lang, må vi gå

Til vi stuper. Det er vår lodd.

Ja, alle må dø en gang. Vi møter de andre,

Og maler vårt bilde i en fremmed vinter.

Siden da har jeg vært på reis -

Som en flyktning som søker et hjem.

Greinene vider seg ut, grensene tråkkes på.

Snart er vi fremmede i vårt eget land.

Vi ser og hører barn som gråter.

Elefanten setter spor. Alle er på reis.

TIMEN

Timen er kommet. Hvite vinger letter.

Noen er våkne. De ser svanene som reiser.

Våkn opp. Timen rulles sammen.

Vi taper i tidens jag og mas. Vi taper

Og søker kirkegården.

Vi renser oss i lyset av de hellige

Så vi kan fly med hvite vinger.

TEGN

Det renner en flod av årer

Inn bak Jerusalems murer.

Og de nakne ben i dalen

Får kjøtt og blod.

De kommer fra alle verdens hjørner

Og flokker seg sammen til fest.

De gjødsler og sår jorden.

Og snart er det høst.

Sorgen er vendt til glede.

Og restene vokser sammen.

Byene vokser og menneskene tror

Israel er et utvalgt folk.

I FREMMED LAND

Ingen kan bo i et fremmed land

Uten å bli berørt.

Språket og historien gir oss et navn.

Vi er født uten kappe og slør.

Vi skal slave for andre i tusen år

Og kjenne angst for vårt liv.

Vi søker en fremtid. Vi søker et mål

I lyset av Jerusalems mur.

Når fuglen letter, er vi på vingene.

Vi flyr for livet, og våkner en dag

I ankomsthallen på Ben Gurion,

Der slekten venter sine kjære.

Og søsken kimer i alle klokker.

Nå er vi hjemme - fra fremmed land.

Som Gud gav brød gjennom lange tider.

Vi levde i håpet i tusen år.

HUS

Et sted venter et hus, et rom.

Noen venter på deg et sted.

Fortvil ikke. Noen venter med en åpen dør.

Aldri gi opp. Et sted kan vi gå i land.

Et sted er ditt hjerte helt.

Du ser inn i fremtidens lys og krystall.

Her skal ingen lide. Her er fred.

Et sted kan du være deg selv.

Et sted blomstrer liljer og konvaller.

Skogen er frodig, og barna leker.

Lykken smiler i gatene

Og huset er pyntet til fest.

PÅ REIS

I fremmed land hører vi ikke fuglekvitter.

Vi ser ingen å dele rom med.

Om veien er knudret og lang, må vi gå

Til vi stuper. Det er vår lodd.

Ja, alle må dø en gang. Vi møter de andre,

Og maler vårt bilde i en fremmed vinter.

Siden da har jeg vært på reis -

Som en flyktning som søker et hjem.

Greinene vider seg ut, grensene tråkkes på.

Snart er vi fremmede i vårt eget land.

Vi ser og hører barn som gråter.

Elefanten setter spor. Alle er på reis.

TIMEN

Timen er kommet. Hvite vinger letter.

Noen er våkne. De ser svanene som reiser.

Våkn opp. Timen rulles sammen.

Vi taper i tidens jag og mas. Vi taper

Og søker kirkegården.

Vi renser oss i lyset av de hellige

Så vi kan fly med hvite vinger.

TEGN

Det renner en flod av årer

Inn bak Jerusalems murer.

Og de nakne ben i dalen

Får kjøtt og blod.

De kommer fra alle verdens hjørner

Og flokker seg sammen til fest.

De gjødsler og sår jorden.

Og snart er det høst.

Sorgen er vendt til glede.

Og restene vokser sammen.

Byene vokser og menneskene tror

Israel er et utvalgt folk.

I FREMMED LAND

Ingen kan bo i et fremmed land

Uten å bli berørt.

Språket og historien gir oss et navn.

Vi er født uten kappe og slør.

Vi skal slave for andre i tusen år

Og kjenne angst for vårt liv.

Vi søker en fremtid. Vi søker et mål

I lyset av Jerusalems mur.

Når fuglen letter, er vi på vingene.

Vi flyr for livet, og våkner en dag

I ankomsthallen på Ben Gurion,

Der slekten venter sine kjære.

Og søsken kimer i alle klokker.

Nå er vi hjemme - fra fremmed land.

Som Gud gav brød gjennom lange tider.

Vi lever i håpet i tusen år.

R.Larsen-Ill.

ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 6 *Sigve Lauvaas

Maria Lauvås Nilsen-Ill

Del 6.

HJERTER

Mitt hjerte henger sammen

Med resten,

Som en reol henger sammen

Og er oppreist for å bære

Og vise seg frem

Mitt ansikt har et hjerte som lever

Og stråler imot deg

Som en hånd som vil deg vel.

Jeg beveger meg i landskapet

Og har hjertet som motor og drivkraft.

Men kjærligheten gjør meg sterk,

Og jeg kan høre og se,

Kjenne, føle og smake.

Men ikke alle tenker med hjertet,

Som gir varme til kroppen

Og setter grenser for liv og død.

BØLGER

Jeg lytter etter bølgenes slag, lytter etter vinden

Som reiser over hustaket og blir borte

Som en sekk i elven, som en flaggermus

Når det blir lyst, og alt er som før.

Bølgene uler, og gir seg til kjenne en stund

I grålysningen. Jeg holder meg fast i et tre

Med dype røtter, og kjenner ansvar for hus og hjem.

Alle trenger holdepunkter i livet.

Det er musikk i bølgene som leker i landskapet.

Og trær og busker danser i takt med vinden,

Som setter spor i strandbeltet og åpner døren

For nye bølger som skurer fjellet.

Havet har uforklarlige rom som åpner og lukker

Sine gap, og kommer imot oss som ulver.

Jeg ventet fred, og vandret i naturens grønne åker.

Men om natten tok bølgene huset mitt. 

FORTELL

Fortell meg veien. Jeg åpner en dør.

Velkommen. Og takk for i aften.

Videre reiser en hær av folk.

Og noen kommer aldri tilbake.

Fortell meg veien bak alle fjell.

Der setter jeg foten ved sengetid,

Ser opp mot himmelen. Solen er rød.

I morgen skal noen bli glade.

Vi gleder hverandre, og møtes igjen.

Her reiser en strøm av drømmer.

Alle har noe å fortelle en venn.

Kjærligheten gir styrke som bærer.

Fortell meg om de hellige skatter.

Fortell om språket. Lær meg din vei.

Snart renner tiden i sand – med meg.

Og vi som har ingen å miste.

SNAKK

Jeg snakker, og hører fugene

Som nekter å fly.

De kommer med sitt nebb

Og innynder seg.

Jeg gir dem litt frø tilbake.

Jeg takker for alle som favner i dag,

Og gir av sitt hjerte.

Da lever vi i samme båt

Og skjønner at kjærligheten er et språk

Der alle kan spise seg mette.

Snakk til meg om freden som varer,

Om Israel, som velsigner verden.

Snakk om ørken som blir forvandlet

Og de atspredte som kommer tilbake.

Jeg ser en sky av engler.


ROM

Ledige rom i kjeller og loft.

Bare kom.

Ledige madrasser. Alt er som før.

Badet er vasket.

En udødelig sjel har vært innom i kveld.

Alle kan komme, og få seg mat.

Et eple, en prat før de sovner

Ledige rom. Det koster å bo.

Det koster å tro i Afrika.

I vår verden griper noen til vold.

Det går som det går med de rike.

Jeg dekker meg til, og reiser min vei.

Over grensen kan jeg trygt få sove.

I dag må vi hviske om det som er rett.

Noen kan høre vår tale.

Jeg elsker, og ærer de gamle, de små.

Ordet skal lyse for alle.

LYS

Det skinner fra gatelyktene,

Stjerner, sol og måne.

Det skinner fra tusen ansikter

I Jerusalems gater.

Det er Løvhyttefest.

Det skinner fra jublende folk.

De kommer i flokk for å gi noe tilbake.

Og lyset skal følge den som tror.

Vårt liv er lys gjennom tiden.

La verden få se at vi lever.

Lys skaper glede. Vi synger

Til hele byen lyser.

Vi lyser fordi vi elsker Skaperen.

Alle mennesker skal se en åpen dør.

Det er vanskelig å forstå,

Men en dag blir porten lukket igjen.

GRAVE

Vi graver dypt, beveger oss,

Er flyktninger i vårt eget land.

Vi teller på knappene, og tiden går.

- Hva kan vi bidra med?

Når ingen hører, må vi få lov

Å være alene,

Kjenne smaken av ensomhet.

I dette landet graver vi oss ned

I bekymringer og minner.

Vi kan se frem, og kjenne på tyngden.

Vi er blitt flere, og distansen minker

Mellom kontinentene.

Vi graver etter rikdom

Før vårt innerste blir åpenbart.

Det gjelder å gi.

LAUV

Bladets nervetråder

Får oss til å tenke på blodet som flyter,

Vinden som risler i greinene,

Elven som finner veien til havet.

Øye ser, og vi hører klokkene i tårnet.

Det er snart jul, og lauvet fyker med vinden.

Jeg hører sus av regn, og kjenner

Ingen jeg kan gå til.

Alene langs veien, over fjellet

Er jeg en flyktning. Noen nevner navnet mitt,

Og jeg våkner ved grensen.

Her får jeg fred.

Lauvet er som et barn som løfter seg,

Og reiser i ukjent landskap.

Jeg oppsøker kilden til fossen som stuper,

Og finner en skatt for livet.


TAKK

Jeg hilser hukommelsen.

Folk tenker ikke så mye hva de skal takke for.

Vi har mat og klær, slekt og venner.

Utover dette, kommer jobb.

Jeg hilser hukommelsen.

At jeg kan følge min egen vei gjennom livet,

Og har evnen å se, lytte og føle,

Det gjør meg sterk og glad.

Takk for hver dag, hvert smil, hver tåre.

Jeg holder et barn i armen,

Og reiser opp de som faller på veien.

Hver pust er en takk til Gud.

STILLE

Stille går dagen.

Jeg dreier på hodet

Og ser jorden i et speil.

Vannet som kommer med elven

Som danser mot havet.

Stille lukker vi døren

Og tømmer vårt hjerte til venner.

Vår glød blir til en flamme

Når vi møter den vi elsker mer enn alt.

Stille tenker vi og planlegger.

Lyset kommer til sin tid,

Og vi må takke for dagen i dag.

Stillheten gir nye krefter til sjelen.

Dans med meg til verdens ende.

Jeg ser lys i den blå horisonten.

Engler banker på døren og hvisker:

Jeg gir deg et nytt navn: - Du er min. 


NESTEN

Nesten voldtatt i utkanten av Rom,

Frarobbet alt,

Og er hjelpeløs nede på bakken.

Observer meg, se meg i lyset,

Og tro at jeg snakker sant.

Jeg har feber og trenger et rom.

I Blåberget roper ravnen.

Og jeg går fri over de øde marker

Til jeg kommer i synsfeltet av noen.

Nesten alene, og likevel midt i gryta.

Oslo dirrer av varme og hat.

De vedtar å boikotte Israel - før jul.

AVIS

Nyhetene plager meg.

Figuren på framsiden har levd,

Og mange ord er skrevet om den saken.

Spor i snøen og en våken nabo kan berette.

Men krigen er slutt, og døren står åpen

Til et glass vann og en avis.

Du kan koble deg på, og høre nyhetene

Hvor du er i verden. Språket kan konverteres,

Og du hører snart din egen stemme.

Bildene settes sammen, og noen finner hverandre

Før snøen raser av fjellet, og alt stopper.

Østlandet svømmer over. Og det står skrevet -

At dagen i morgen kjenner ingen.

Ring meg når vi går under. Tipsetelefon, notat

Og nyheter sorteres og lagres.

Vi trenger å vite om tsunamien når land,

Og hvor vi kan sove i natt.


ORD, BILDER

Ord forsvinner

Og bilder åpner sin munn.

Jeg hører spor av en stemme

I tepper og laken.

Broderier av gull blir til en vev

Av det språket jeg kjenner.

Sangen forsvinner i solen som skinner.

De unge, de eldre, kan ikke åpne sin munn.

De har nok med seg selv å forstå,

Eller kjenne iveren etter å se

Og høre den onde latter.

Jeg legger meg ned for å sove en kveld.

Da skriver en flyktning i boken,

At vi må bøye oss.

Ordene kler oss til daglig.

Vi oversvømmes av bilder og ord

Som reiser i vinden og seiler på havet.

Hvor kommer de fra? Hvem hører de til?

Jeg fanger et ord, og hvisker til deg.

Ansiktet stråler fra hjertet:
Jeg kommer igjen.

GJENNOMSIKTIG

Alt er så gjennomsiktig. Folk blir fjernlyst.

Om de er rene, sannferdige,

Kan de kle seg, og leve.

Fuglene skriker. De skriver i sanden.

Vi lukker døren, og vet ikke hva som vil skje.

Den kinesiske drømmen, at alle er like

Når klærne er like, blir virkelighet i den synlige verden.

Men troen kan ingen ta fra oss.

Fra tårnet kan noen se oss i kveld.

Hva vi spiser og drikker, har jo en mening.

Vi tenker på frost, og døden kaller.

Når sjelen åpner sitt hjerte, kan alle se

Åringer i fjellet, lyset som bærer den minste i armen.

Vår ånd er i rommet. Vi fødes på nytt, og lever

ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 5 *Sigve Lauvaas

Maria Lauvås Nilsen-Ill

Del 5.

TID OG STED

I ditt sted er jeg her.

Men en gang er det forbi.

Nå lever jeg, – for tiden er i meg.

Hjertet mitt slår

Og forteller om Herrens velgjerninger.

Landskapet speiler tiden.

Alt som lever har tiden i seg.

Og grunnen vi står på er hellig.

Derfor må vi ta hatten av, og bøye oss.

En dag er det for sent.

Huset mitt har mange rom.

Og jeg åpner vinduet for tiden.

Solen kommer skrått om høsten

Og forteller om en annen tid.

Jeg sover trygt under stjernene i natt.

Men stormen kommer en kveld.

Og jeg er alene med Gud.

Han skriver navnet mitt i en bok.

Min sjel jubler. Jeg er utenfor – og lever

I kjærlighet, i gjerning og ord.

VAKKER

Det vakre er borte.

Men jeg ser klart. Og jeg hører fuglene.

Kroppen bærer jeg med stolthet.

Jeg lever et liv med åpne sanser.

Jeg ser stadig forandring i naturen.

Menneskene beveger seg.

Men alle har en vakker fasade.

I hodet vrimler det av drømmer og tanker.

Vi skal bevare hjerte fremfor alt.

Og ordene skal vi veie og måle,

Se inn i tidens løpebane, og bli vis.

Hva vi er, speiler livet – når solen skinner?


ELV

Elven har sitt opphav i en dråpe

Som ble til et dristig regnfall høyt i fjellet.

Med iver og kraft fosser elven i stupet

Og bretter seg ut i det grønne landskapet.

Elven hilser på oss, og flyter gavmildt

Mil etter mil, til havet favner alt.

Diger og matt flyter elven i havet som brøler

Når stormen setter seg på hvite hester.

Elven snirkler gjennom byer og tun,

Som drikker av vannet, og favner fisken.

Elven gir liv til liten og stor. Den møter oss

Hver høst med mektige rier, og sprenger

Nye veier i landskapet.

 

DRØM

Begjær det vakre. Drøm til alt blir virkelig

Og vi kan se mening med livet.

Begjær ordene som flommer over

Og rens dem med lys fra det høye.

Se til hjertene, og la lyset stråle gjennom kroppen,

Som er vårt tempel for Gud.

Ja, hvem har tatt bolig i oss? Vi må vokte huset

For røvere og onde makter, så vi kan leve.

Lykken ligger i skatten som er gjemt i åkeren.

Det gjelder å finne skatten, før det er for sent.

Alle har en tid til å leve, og en tid til å dø.

Grantrærne speider mot skyer.

Vi kan drømme om lykke bak alle fjell.

Våre kjære bærer oss til Minnelunden.

Det vokser kløver i våre fotefar.

”Be, og dere skal få.” Og vi ber om helbredelse

Og et nytt liv. Vi begjærer en hellig Gud.

  

HAV

Havet går over breddene.

Jeg har hvite gardiner. Og fjellet er hvitt

Av den første snøen.

Horisonten er blå.

Dine øyne speider mellom stjerner.

Jeg ser skogen en vårdag.

Nyperoser og blomster på marken.

Lam og killinger strekker seg.

Mosen strekker seg oppi fjellet.

Og vannet samler seg i små bekker,

Som kryper under snø og is

Og seiler i havet med bud om vår.

JEG VOKSER

Jeg vokser opp

Og lener meg til murveggen.

Solen skriver i fjell

Tusen meter over havet.

Galdhøpiggen er et mål for mange.

Jeg er vokst inn i fjellheimen

Og skriver dagbok.

Jeg elsker ord med glede.

Fjorden går. Og tusenvis av barn leter

Etter et sted å vokse opp.

Her er mange munner å mette

For den som har kjærlighet.

Jeg vokser med oppgavene, og blir rik.

Lengselen holder meg våken.

Om luften blir kald og grå,

Vil jeg utforske verden, og leve.

Jeg følger veien til verdens ende.

Kompassnåla gir meg trygghet.

Klokkene tikker. Jeg ser nakne fjell

Mens tiden flyr, og jeg blir forvandlet.

ENERGI

Jeg vil ha kildevann, honning,

Inn i mitt hus.

Jeg vil drikke edle dråper til liv,

Og hvile under stjerneteppe.

Jeg vil bære den svake, og løfte de små

Inn i mitt hus,

Til et fulldekket bord

Med de deiligste, himmelske retter.

Jeg vil holde din arm, og gå på en sti

Som fører til Fullmåneslottet.

Her skal vi danse til det blir lyst

Av soluret, som holder oss sammen.

Lyset gir næring til kropp og sjel.

Vår lykke er solrike dager.

Og får vi en regnskyll, så tar vi imot

Og kvitterer med hjerter som banker.

  

Vi lever og lyser i takt med de andre

Som reiser når tiden er moden.

Vi kvitrer som fuglen så lenge vi kan,

Og takker for livet og kilden.

DAGENE

Dagene går i hastig tempo.

Hvert navn er en dør til nye rom.

I søvnløse netter skriver jeg lystig.

Kartet forsvinner i eventyr.

Dagene skriker og roper navnet.

De kommer nær meg som sol og regn.

Men over alt er en skyfri himmel.

Dagen i dag er en underlig dag.

Bølger går høye. Lyset gir mening.

Ordet forteller alt på vår jord.

Tiden skal renne i havet som eleven.

Og vi er vitne til frø som gror. 


TID

Stille går dagene.

Stedet vi kjenner best, er her

Det fremkaller minner.

Et sted kommer vi fra, og dit skal vi gå.

Ingen trenger frykte døden.

I vårt sted gikk Gud gjennom tunge kvaler.

Blodet forteller om opphav og vei

Mitt sjelsliv skal føre til seier.

Når tiden er moden forvandles kroppen.

Jeg lever i tiden, men dør stadig hen

Med nye opplevelser skal jeg lande mykt

Som fuglen på grein i Paradis.

Der, i klarhet, vil jeg se mine kjære.

LYKKE

Lykke eller drøm.

Jeg ser mening i alt som skjer.

Det kommer en dag. Du kommer

Og gir meg hånden på ny.

Lykken skal vende tilbake.

Begjær etter gull.

Skogen glitrer i vårens farger.

Fjellet soler seg. Gran og furu svinger hatten.

Myke grasstrå bøyer seg i vinden.

Katten maler, og barnet ler.

Mitt i en kløvereng sitter barnet.

Nå er det sommer, – og trærne danser.

Her er vi sammen til livet slutter. -

Et svalepar flyr den samme ruten

Til Lykkelandet, der huset er.

GRIP

Grip dagen.

Det er nå det gjelder.

Ditt liv er et sted, og tiden er knapp.

Snart kommer mørket, og bølgene roper.

Kom deg i båten før det er natt.

Alle skal finne et sted å sove.

Grip hånden. Grip skatten.

Vær vennlig mot alle. Lær visdom i ordet

Som fører oss frem.

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli.

Vi kjenner veien, og vasser i gjørme.

Alle skal over til andre siden.

Det gjelder å tro.

SANGEN

Snart er sangen stilnet

Og bølgene er som en stemme i natten.

Det hvisker i trærne: Hva skal skje?

Den minste skal bli den største.

Åpenbaring. Sangen kommer igjen

Som en lysstråle gjennom vinduet. Her

Sitter de gamle og venter. De unge

Kjenner tonen og kommer etter.

Sangen er livet. Det løfter oss høyt.

Og skyene favner. Det synger i bekken,

Og alle jeg kjenner har skoene på.

De vet de må vandre når klokkene kimer.

Å VÆRE

Det er kjærtegn å være.

Kroppen er vakker, blomsten, en vase

Med hvite konvaller, en ring som lyser,

Et hjerte, en venn.

Det stråler i øyner når kjæresten kommer.

Da er det tid til et eventyr.