ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 4 *Sigve Lauvaas

Landskap-Ill.

Del 4.

REGN

Når det regner

Pisker det i fjorden,

Og bølgene roper mot land.

Regnet danser i vannet

Som synger i bekken

Som fosser i fjellet

Og maler et eventyr.

Det regner stilt, og brått.

Og jeg blir omringet av regn

Som pikker på vinduet

Og roper mitt navn.

Jeg ser etter bølgene som stiger

Som svaler i tunet

Og klapper mot stranden.

Der er en gammel rorbu

Og en gammel mann som smiler

Til de hvite toppene som bruser

I det svarte havet.

FJELLET

Fjellet står støtt og taler til oss.

Det speiler seg i luft og vann

Og stiger mot skyer.

Fjellet skaper det landskapet

Vi bærer med oss gjennom livet.

Min identitet har jeg fått i gave

Når jeg lærte å ta imot.

Jeg fjernet meg ikke fra stjerner

Når jeg steg opp på fjellet som en pilegrim.

Jeg omfavnet mesterens verk.

Kanskje kom steinen med isen,

Som fjellet bar på sin rygg en gang,

Før skogen og menneskene?

Jeg ser fjellet som en majestet som taler

Og gir seg til kjenne til alle.

FUGL

Det er en fugl på taket,

Og jeg sitter helt stille i tunet

Og venter at den skal fly.

Du som ser på fuglene,

Fortvil ikke. De kommer igjen

Og bygger reir.

De kommer i flokk, flyr lavt,

Og setter seg i tunet.

Fuglene vet hvor de hører til.

Og vi beundrer fuglene

Som flyr til fremmede land.

Når tiden er inne,

Tenker de på kjærlighet.

Smil og latter høres lang vei

Når lauvet blir grønt

Og ungene skal lære å fly.

DEG

Jeg ser Gud i ditt hjerte.

Ditt ansikt lyser,

Og du er så mild som en mor

Som dier barnet sitt.

Du kjenner lykken som vokser.

Du gløder i gylne stråler

Som bærer deg gjennom dagen.

Når natten kommer

Kan du drømme om engler.

Jeg ser en engel i dine øyne.

Du lyser i mørket, og skaper

En vev av silke og lin.

Du danser imot meg nå.

Ditt hjerte banker i kjærlighet

Til ordet som kan alle språk.

Og du hviler i varme hender

Som bærer deg gjennom alt.

REISE

Atlanterhavet, Middelhavet.

La meg reise hjem til jul.

Jeg vil vandre ifra daggry,

Seile på en gråblå sky.

Jeg vil høyere enn havet,

Lande ved en frodig strand.

Der er slekt, og der er huset.

Mine kjære gav meg alt.

PRØVET

Jeg er prøvet. Kjenner livet

Som en merkestein, en ark.

Jeg må videre med ordet.

Drømmen gjør meg ung og sterk.

Håp og tro er sterke vinger.

De bærer meg, tross nederlag.

Jordskjelv, storm og kuldegrader

Setter arr i gamle kar.

VÅKE

Jeg våkner or feber

Og takker for livet.

Jeg skinner på veien

Jeg elsker å gå.

Det nytter å leve

For det som vi elsker.

Det minste blir stort

I din kjærlighet.

Jeg hører en stemme

Fra mødre og fedre.

Løft barnet mot stjerner

Så møter du lyset.

Å våke og be, våke

Og kjempe for Gud.

Det er å leve for andre

Som trenger en bror.

RIM

Rimfrossen mark, rimfrossen skog.

Alt er stille i landskapet mitt.

Her er mitt hjerte, her vil jeg bo.

Og elven driver mot havet.

Vinteren nøler, før vi har rim

På vinduet - i stua heime.

Selv om det braker i ovnen vår,

Kommer frost ved vintervervet.

Rim over alt, på vegger og tak,

I koia som bestefar spikra.

Men tømmerhuset, som er vårt hjem,

Holder rimglitterdansen ute.

Rimfrossen vinterskog lyser i li

Og holder seg fast til grunnen.

Snø og rim smelter i vårens glans.

Og fuglene synger for alle.   

FUGL, FLY

Gud er i oss når vi ber.

Fuglen flyr med våre bønner.

Vi løfter våre hender og ser

En mektig Gud

Som løfter verden til seg.

Ta vare på hverandre, er budet

Som er skrevet i stein.

Favn jorden med livet,

Så jorden blir varm – og kan leve.

Menneskebarn, løft dine hender

Og kjenn at du er med

I en uendelig stor skare av fugler

Som flyr med ordet til de syke.

Ånden taler i alt når vi lytter

Til ordet som løfter den minste,

Og fører oss frem til en ny jord

Med engler og Gud. 

JØDE

Disse mørke gater, disse gamle hus.

Snart vil folket flytte, og flagget er firt.

De hamret og bygget, og sangen lød.

De bad til sin Konge: Fri oss ut.

En dag fikk de reise, billetten var klar.

Så ble de fløyet - til Davids stad. 

Der klippeveggen er fast som før,

Og folket elsker sin Skaper.

Der bruser kilden fra Evighet.

Guds folk skal aldri gå under.

BØLGER

Skipet krenger, bølgene slår.

Mørket siger, og tiden løper i hast.

Nøkkelen til himmelen gir en åpen dør.

Vi seiler mot målet.

Snart er tiden inne. Og vi kan gå i land.

Tusen på tusen ønsker oss velkommen,

Og flagget vaier hele veien.

Nattlampen er på.

Dag og natt er opplyst av et hav av engler.

Det bølger i glade mannesker.

De synger og favner hverandre.

Det er jubel over hele byen.

Alle er våkne når skipet legger til kai.

Den dype natt er veket til side,

Og himmelen stråler. Jorden stråler.

Og alle mennesker har festkledning på.

Vi er i Jerusalem.