ORD I ENSOMME ROM - s26-27 (Bok 5/12) *S.Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

SPRÅK

Det finnes mange språk i verden,

Men bare en vei.

Det finnes mange fjell i verden,

Men bare et Jerusalem.

Stein på stein skal vi bygge det nye tempelet,

Og stein på stein skal det rase i grus,

Før enden kommer.

Hvert land skal ha sitt språk.

Men der finnes bruer over alle grenser,

Og de vise skal lære å se.

Språk binder nasjoner, og skiller folk fra folk.

Ordene gjør oss til åndelige skapninger

Som bygger verden med kjærlighet.

Men verden bedrar, og språket smuldrer

I hendene på konger og fyrster

Til et nytt kart, uten grenser.

LAUV

Når lauvet slipper taket,

Er helheten brutt.

Lauvet piskes av regn og hagl

Som et gammelt hus.

Mot våren reiser lauvet sin rygg

Og vinker til oss.

Lauvet gir liv med sin pust

Og varsler om frost.

I lauv og strå finner mennesket hvile

Den siste kveld.

  

LIVET

Vi kan ingenting i oss selv.

Alt må vi lære fra begynnelsen.

Det eneste vi vet er å være,

Som en kjerne av alt.

Vi strekker oss etter livet,

Og fyller oss selv med lys

Fra det store rommet,

Og erkjenner at vi er små.

Gjennom oss renner mange elver

Som renser vår kropp,

Og gir oss nye krefter til å se

Med undring på livet.

TANKER

Mine tanker er ikke store nok

Til å åpenbare det unevnelige.

Men ingenting er som ordene i all sin kunst.

De er nøkkelen til livet,

Og gjemmer evigheten i sitt skall.

Å SE

Med undring går vi gjennom livet,

Og lærer oss å kjenne oss selv.

Vi går fra rom til rom, til skriftemål

For å rense vårt hjerte

Og oppfylle ordet.

Vi ser hat ødelegger folk og nasjoner,

Mens kjærlighet binder verden sammen

Til en oase for visdom.

Å elske sannheten, fører til håp, tro

Og kjærlighet.

Dette er en gåte som bare den vise kan se.

Tålmodig venter frøet på livets krefter,

Tålmodig venter treet på en ny vår.

Tålmodig venter vi å få møte barnet julekvelden.

Sigve Lauvaas