VINTER
Vinteren
kryper i høyden
Som en
kamel,
Og vinden
pisker dørhella
Med en
hvit klut.
Vinduene
er lukket, døren er låst.
Ute
ruller store fenner,
Som
ørkensand.
Vannledningene
fryser.
Vinteren
er hard som stein
Og kald
som ishavet.
Rommet
fylles med skiløyper
Til langt
uti mai.
Vinteren
renner i høyden
Og møter
våren
Som
kysser med solfylt kropp
Til
vinteren er forbi.
DAG
Og det
ble dag,
Og lyset
gav oss liv,
Og livet
gav oss en ny dag.
Det milde
dagslyset når oss alle
Med sin
balsam,
Og
hjelper oss over mørkets dype natt
Til en ny
morgen.
Uten
morgen, ingen dag,
Og vi er som
en slukket ild,
En svart
prikk på kartet.
Dagen
åpner våre øyner, så vi kan se
Inn i
fremtiden, inn i stjernetåker
Og fjerne
planeter.
Dagen
fester seg til oss, som vi til den ene.
Og sammen
skal vi vandre
Til
livets mål er nådd.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar