NAUST av M. Skjelbred
TENK
Tenk, det
er vår,
Og lyset
bryter frem.
Hestehov
og løvetann bryter opp i dagen,
Og grønt
gras retter seg
Mot
solens ansikt.
Tenk, å
leske seg med dogg
Tidlig en
morgen
Og være
trygg for at spiren aldri dør
Før
underet skjer,
At ett
frø blir til tusen fold.
Tenk på
en tidlig vår
Med
skjelvende rakletre over hele dalen.
Her
drysses honninggult støv for vinden,
Og
menneskene kan undre seg
Over
skapelsens under.
Å LYSE
La ansiktet
ditt lyse.
Han lar
vårt ansikt lyse,
Fordi han
la sitt ansikt over oss.
Hans lys
skal lyse i oss,
Og verden
skal få fred.
Velsignet
av hans kjærlighet,
Skal vi
lyse.
Ordene
skal lyse gjennom oss.
Gjennom
vårt ansikt skal lyset strømme
Over hele
jorden,
Og skape
varme og nærhet.
Gjennom
den ene skal lyset skinne
Til alle
folkeslag, og gi håp
Til et
evig liv.
Å lyse
himmel på jorden
Vitner om
nærkontakt med engler og Gud.
For lyset
kan ikke lyse av seg selv.
Lyset
trenger en kilde,
Og kilden
er ordene som lever.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar