M.Skjelbred - Fjell i blått
RINGER
Himmelens krone er tung av lys
I sommerens grønne bakker.
Barna synger og synger
Mens blomstene springer ut.
Øye for øye ser de hverandre,
Og elsker barndommen,
Og løfter sine hender i jubel
Over blåveis og klokkelyng.
Jorden åpner sitt gylne ansikt
Og kommer nær oss
Som en trofast venn,
Selv når regnet høljer ned.
Vi møttes en gang, for lenge siden,
Og så ringer i vannet.
Et tegn på lykke og kjærlighet,
Skrevet i gull: Jeg elsker deg.
VIND
Vinden stryker over vårt myke kinn,
Som den stryker over fjellet,
Og legger seg flat
Mellom einer og lyng,
Før den krabber i hi for natten.
Men vinden kommer igjen fra fjerne hav
Og strømmer gjennom dalen,
Og bøyer min rygg,
Og bøyer min sjel som en apal,
Og durer i vei som en gammel hingst
I trav over store vidder.
Vinden renser og favner,
Og bryter og trør med en mektig hæl.
Vinden er ingen hvemsomhelst.
Den tumler over jordgolvet, og drar oss
Inn i stuer og små rom som lyser
Gjennom hemmelige vindusglass.
NYTT HUS
Alle tar sine sko av,
For nå er det jul,
Og pakkene åpnes sakte
Og varlig, som var det egg.
Bilene er parkert. Lysene er tent.
Og det sømmer seg å gå stille i dørene.
De små har allerede lagt seg.
Og bestemor synger.
En gullklump er komt til jorden,
Og en liten fugl er fløyet.
Den sitter nå på taket vårt
Med brød og frukt til alle.
Og huset er fylt av gjester
Som går sakte fra dør til dør,
Mens englene holder vakt for barnet
Som kom til verden med fred.
LENGSEL
Seilet er firt.
Mastene står nakne igjen
Og lyser i stormen.
Menneskene lengter til sine,
Mens sjøen stryker over rekkverket.
Orkanen har vinger, høyere enn hus,
Og bryter over holmer og skjær,
Og fosser inn i byen,
Og fjerner rammene til det store bildet.
Verden er blitt delt.
Barna lengter på sine kjære.
En dag er som tusen år.
Godværet lar vente på seg,
Og orkanen strammer grepet.
Snart skyller den over New Orléans mur
Som en hundreårsbølge.
ORD PÅ TUR
Teksten blir oppløst i vind,
Og ordene finner ikke seg selv
På tur til høsten, som er nådeløs,
Og gir en sykelig forklaring.
Ordene på tur ankrer hos deg og meg.
Og en dag er solen fremme.
Lyset skinner klart, og vi vet
At puslespillet er ferdig.
Ordene visner i strupen
Til den som ikke har makt over ordene
Og kan lede festen.
Ordene er på tur alene, og i flokk.
Teksten samler ordene i sin hånd,
Og deler ut i striper og stjerner,
Som til et USA flagg med norske aner.
Og ordene finner sin rette plass.
VINGER
Hvor mange vinger har et fly?
Vinden har usynlige vinger
Og svever over oss som en albatross.
Våre drømmer har vinger,
Men snart er de borte i det blå.
Drømmer er som vinden.
Vi vet ikke hvor de kommer fra,
Eller hvor de drar hen.
Vinger taler til vår fantasi, og vi ser
Spenstige vinger over Skagerrak.
Trekkfuglene skal hjem.
Vi planter ord med vinger, og noen høster
Fra TV-skjermen, radio eller aviser.
Og bøkenes ark er vinger,
Som gjør oss til samlere av ord
Som formes til gullskåler og slipes
Til lys under himmeltaket.
TOMME HENDER
Tomme hender taler for seg
Og har sitt eget språk.
Brødre og søstre kan finne hverandre
Med tomme hender.
Hvem salver de tomme hendene,
Og hvem gir liv?
Den som tar imot de tomme hender
Med kjærlighet, skal få stor lønn.
Med tomme hender, og et tomt blikk,
Vandrer mange mennesker i dag,
Og bærer på et nedbrutt hjerte.
De lytter etter våre føtter.
Vi sitter i en stol og venter,
Mens tidens hjul ruller over jorden.
De tomme hendene når ikke oss.
Og dagene blir til mørke netter.
SANG
I bjørkeskogen synger fuglene,
Og klapper sine vinger i takt.
Strenger fra all naturen lyser
Med klangfulle toner
Til alle som ikke får sove.
Og vannkilden til huset synger,
Og gir oss en deilig smak.
Og blomstene som nikker i vinden
Synger lovsanger av full hals,
For solen er kommet tilbake.
Vårt tydelige språk er å synge,
Og juble for sommervarmen,
Og takke for livets brød.
Sigve Lauvaas
