 |
| Add caption |
BLÅ FJELL - Av M..Skjelbred
STEINER
Samler steiner til et byggverk.
Driver gjennom øde landskap etter spor.
Steiner og fjell vitner for seg.
Jeg kjenner ikke de gjengrodde stiene.
Om noen kan fortelle, vet stjernene.
Ingen går til sin egen grav.
Nærvær av steiner i naturen
Åpner sinnet for gamle dager med seterdrift.
I det frie landskapet lærer vi et nytt språk.
Steiner står som varder på veien,
Som lys på fjelltoppene.
En stein er aldri alene.
Omsluttet av lyng og mose, eller sand og grus,
Finner steinen sin plass, og ruver
Som blikkfang i Gloppedalsura.
ORD
Jeg lengter etter faste, kraftfulle ord.
Ord som lever og er i bevegelse,
Gir av sin egen styrke.
Å holde rike ord i munnen, gir varme.
Jeg trenger ord som kommer med vinden,
Som bølgeslag, eller pust i sivet.
Ord lengter etter oss, etter en amme
Som kan favne dem som små barn,
Og gi dem oppmerksomhet, som de fortjener.
Ord som brenner i hjerte, og vil ut,
Er som moden frukt, som venter å bli plukket.
Med glede kan vi se frem til høsten.
Ordene er som blåklokker som ringer
Og varsler om nytt liv i landskapet.
Men vi har og en stemme.
VEIEN
Veien til deg er mosegrodd.
Det er lenge siden rokken spant
Og katten malte.
Om kvelden tenner jeg lys
Og ser opp gjennom fjellsiden
Etter været.
Du sitter vel i himmelske haller
Og syr og strikker som før?
Med varme hender.
NÆRVÆR
Ditt nærvær i stillheten
Vekker meg,
Og får meg til å tenne lys.
Ditt nærvær vekker begjær og lengsel
Som gir drømmer og syner.
Du er en flamme fra ungdommen,
En brennende rosebusk.
Jeg vil tenne et lys i kveld,
Og se etter stjernene i sør.
Kanskje sitter du ved en strand
Ved Middelhavet.
Dine malerier holder meg våken.
Selv i mørket ser jeg ditt ansikt ruve i rommet.
Du åpner et vindu med vakker musikk,
Og er usynlig, men levende.
Din nærhet skaper lovsang.
Du er min styrke.
Og jeg skriver ditt navn på veggen.
Ditt nærvær streifer mitt kinn,
Og holder meg tett,
Med strenger av kjærlighet.
Og jeg kan drikke din vin
Og spise ditt brød,
Som en pilegrim i Jerusalem.
SE
Å finne frem til ordene
Er en mektig opplevelse.
De gir meg årvåkenhet
Og griper mitt hjerte med storm.
I stille timer åpner jeg leppene,
Og synger for vinden
Og meg selv.
Syng med ditt hjerte en ukjent skala,
Helt til du øyner håp
Om å se det vidunderlige
Bak de blå fjell.
RØTTER
Jeg har røtter
Langt tilbake i tiden.
Mine røtter går over alle grenser,
Og skyter nye skudd,
Og kroner seg selv med ord
Fra visdommens kilde.
Jeg har røtter i lovsang og strengemusikk,
Og et hjerte som planter frø
Til glede for mange.
Mine røtter lyser i jorden,
Og tar seg frem til mennesker
Som er ensomme og alene.
Endelig kan jeg være til nytte
Med mine ord.
Hendene skjelver i takk.
Og vi skal møtes igjen.
Røttene løper som en mester
Til neste grind.
Og snart skyter røttene friske skudd.
Det er våren som kommer.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar