STEMMER I TIDEN Poesi 2017-6 Kp6 *Sigve Lauvaas

Jerusalem-Ill.

Kp6.

JEG LEVER

Jeg er syk i dag.

I morgen er jeg frisk.

I dag er jeg fattig og svak.

I morgen er jeg rik og sterk.

Med oppløftet hode vil jeg leve

Og kjenne glede og sorg.
Jeg vil knytte mitt sjal mot vinden

Og reise med håp og mot.

Jeg fyrer i kakkelovnen

Og holder meg varm og frisk.

Jeg passer mine blomster i hagen

Til vinteren stenger min vei.

Jeg lever ved kilden og smiler.

Hånden er åpen for Gud.

Jeg drikker mitt beger og hviler.

Jeg er virkelig gammel nå.

Håret gråner, leppene tørker inn.

Jeg var ung, men lærte å leve

Som søsken med far og mor.

Og himmelen grep meg siden.

Mitt navn er skrevet i gull.

KVINNE

Jeg stirrer på en kvinne

Som gjemmer sitt ansikt i dag.

Hun er ikke lenger vakker,

Men har et hjerte som lyser.

Hun stråler som solen, og dekker bord.

Fattige søsken, og andre får komme.

De fødes på ny av kjærlighet.

Hun er velsignet, en engel på jord.

EN HÅND

Hånden er naken

Og er åpen for kjærtegn.

Slik vandrer hun mellom oss

Til hun reiser som en flyttfugl.

Hun maler bilder i Afrika,

Og kommer tilbake til våren.

Hun har varme hender, og ser

En uendelig kø av smerte.

De kommer fra fjernt og nær

Og søker legedom.

Hun åpner hånden for alle

Og bøyer seg for Gud.

BARN

Et barn ble født.

Et barn ligger ved byporten

Og venter at noen skal komme inn.

Hun senker skuldrene

Og ser etter menneskene.

Hun hører det bruser i havet,

Og biter seg fast.

Revner i fjellet er holdepunkt,

Og en varde med lys,

Barnet har et ansikt som lyser

Og gir fred.

Et barn er en gjeter som viser vei.

Og alle som kjenner barnet

Vil så smake kjærlighet

Som en honningkake,

Som brød og vin.

ORD

Ordene reiser med meg.

Jeg flyr over alle fjell.

Bølgene drar meg mot månen,

Mot stjerner og sol og elv.

Jeg reiser med ord over havet,

Og fødes i frihet og fest.

Ordene håper på næring

Fra hjerter, lekfolk og prest.

Vi elsker hverandre her nede.

Ordene stuper mot meg.

Jeg vugger det nyfødte barnet

Og skaper et dikt på min vei.

STJERNER

Stjernene er ikke ute etter noen,

De lyser i nattens rom.

De bærer meg hjem fra fjellet

Og gyller mitt hus, min sti.

Vi er aldri alene.

Stjernene følger med.

De danser i ring på himmelhav

Og blinker som fyrlys til oss.

Med myke føtter tripper de rundt.

Det bølger i stjerner i natt.

Om kulden og vinteren setter inn,

Gir stjernene trøst og fred.

Stjernene applauderer alle små,

Og vugger oss stilt i søvn.

Vi drømmer om barnet i Betlehem

Og hører englesang.

JEG TROR

Jeg tror på undrene.

Jeg tenker på deg hver kveld,

Og faller til ro som et barn.

Jeg løfter boken,

Og elsker alle søsken på jord.

Jeg leser for englene,

Og blar i boken etter stadig mer.

Jeg ønsker lys over skriften,

En åpenbaring, en varm hånd

Som løfter meg

Og bærer meg gjennom alt.

I ditt lys er jeg våken.

I ditt lys kan jeg vandre i mørket

Og kjenne meg trygg.

Du er den fullkomne morgenstjerne,

En renning av Israel,

Opphøyet over alle mennesker.

Du er skaper og bror.

I ditt navn får jeg nye krefter

Og kan gå trappene

Til det aller helligste, til grensen

Som skiller mellom oss og Gud.

Å opphøye ditt navn smelter is.

Ditt ansikt lyser som solen

Og gir oss fred.

Du bevarer oss fra alt ondt.

Du omfavner oss som dine barn,

Og elsker oss.

Dine engler synger i kor

Og løfter navnet over alle navn

I gullskåler -

Like inn i himmelen.

Påske i Israel-Ill.