TAL FOR DØVE 2017-4 Poesi Kp4 *Sigve Lauvaas

Maleri2-Ill

Kp4.

VIND

Den som lytter

Hører vinden i glaset.

Den kommer og går

Som gjester om kvelden.

Vinden er tidlig

Som solstreif i garden,

Og leker og sloss

Som en hjemmeglad katt.

Båten er livet

Som reiser med sjelen.

Vi møtes en morgen

Når båten er reddet i land.

LYS

Gleden over lyset, dagen,

Gir oss styrke til å leve.

Alltid har vi samme smaken,

Og kjenner trøst i rommet.

Månen ruller, stjerner blinker.

Jorden snur som folk på hjul.

Her er barn med ønskekvisten.

Lyset roper i vårt indre:

Lås kirkedøren opp. Hør mitt ord.

Slipp solen inn, så vi kan leve.

Din kjærlighet er lys på jord.

INNERST

Innerst i sjelen er sølv og gull,
Ord som er født for å vokse.

Fuglen flyr varsomt – og gir oss trøst,

Som barnet som lever i mitt hjerte.

Det synger lys over jorden vår

Til åkeren er moden.

HUSET

I dette huset bor jeg.

Det er mitt hus.

Jeg taler for de døve, og tolker

Det andre sier.

Jeg handler med tapet,

Og ser at veggene blir fine.

Huset lever i min sjel

Som dine ord fra Getsemane.

La meg høre stemmen din,

Som lever i mitt hjerte.

I huset mitt er mange rom.

Ditt ansikt lyser over alt

Og velsigner barnet.

BÅTEN

Båten ligger ved brygga,

Og plutselig blir det storm.

Snart springer alle for å redde liv,

Og havet fosser, og vinden uler.

Bergveggen stuper i mørket

Og roper med frådende vinger,

Og båten synker i havet.

Det er håp for alle som lever i dag.

Båten skal hjelpe oss over.

Den som er liten, trenger en mor og en far,

Og en engel som ikke sover.

Båten er ordet som seiler med oss

Til en ny og fargerik by,

Der alle er reddet i land.

  

FRED

Det er fred på jord.

Det er fred i våre spor.

Men hva som kommer etter oss,

Vet bare Gud.

Fred er veien vi skal gå.

Det er det vi tenker på -

Når havet gynger i vinterstorm,

Og vi er våkne.

Fredens rike er et ord

Som er hos alle folk som tror.

Det fødes kjærlighet i oss

Og evig fred.

Takk Gud for natt og dag,

For himmellys og daglig brød.

Vi synger glad ditt navn i kor. 

Du er vår bror.

DU

Det er du som er livet mitt.

Jeg er en del av deg.

Jeg er et korn som vokser vilt

På livets kjerrevei.

Du fører meg mot stillhet, fred,

Der jeg kan tenke fritt, og tro.

Jeg føler glede, sorg, som før,

Og merker at jeg hører til.

Ditt brød, din vin, er alt jeg har.

Og det er mer enn nok.

Jeg drikker kildevann, og ser

Et bilde av et hellig kors.

OVERALT

Overalt synger fugler,

Og barn leker.

Åkrene modnes mot høst,

Og jeg ber:
Forlat vår skyld, og rens oss,

Du Herre som lever i meg.

Lær meg å alltid elske

Ditt navn som helbreder og lyser,

Så alle kan se.

Overalt stiger varme fra havet

Og bretter seg ut over land.

Og regndråper væter vår ørken

Så frø kan spire og gro.

TØRST

Jeg tørster etter visdom,

Og drikker din skål.

Jeg tørster etter levende kilder,

Og favner ditt ord i dag.

Under stillhetens blanke stjerner

Kan jeg møte ditt ansikt.

Jeg ser blomster og trær puster

Og synger som fugler i våryr glede.

Jeg tørster etter mer visdom,

Og favner hvert ord fra din munn.

Jeg lukker meg inne, og leser

Til kraften kommer inn.

Svaret kommer med engler,

Og fyller mitt hjerte med håp.

Ditt navn er hellig, min lovsang.

Du skjenker meg vin og brød.

SMIL

Sol smiler.

Vi smiler til hverandre.

Smil i tåke og regn.

Våkne med smil,

Kjenne smil fra naboen

Som åpner vinduet.

Smil gir krefter, og skaper fred.

Det løfter oss. Vi føler glede,

Kjærlighet, nærhet.

Vi er sammen i denne båten.

Livet bærer oss gjennom alt

Til vi slutter å smile.

VENN

Du er en venn,

Og betyr så mye.

At nettopp du er til,

Får isen til å smelte.

Et ord i rette tid

Gjør livet til en dans.

Trø varsomt i tunet

Til en venn som gråter.

DRØM

En drøm om tiden etter tiden

Har jeg opplevd. - Har du

Kanskje sett i et syn

At englene går opp og ned?

Vi sitter til bords i hagen

Og snakker med venner, og lytter

Etter brusen, og navnet –

Som gir oss alt.

SKRIV

Skriv mine ord til et minne

Om dalen og fjellet som våker.

Og trøst de som sover i dag

Med et smil.

De trenger et lys for å se.

Jeg vet det er kveld på jorden,

Og soluret tikker mitt liv.

De andre som vandrer får kjenne

Vinden og kulden.

De måler seg også med Gud.

NATT

Natten roper i vinterstorm.

Døren er låst. Vi sover -

Og vet ikke hva som skal skje.

Vi våkner og teller stjerner.

En natt kommer engelen Gabriel.

Jeg tror det er siste timen.

Jeg løftes fra jorden, og flyr

Til en ny og vårkledd himmel.

HÅP

Håpet i hjertet får skjønnheten frem.
Det fødes en sang i dalen.

Det stiger et kor i oppstandelsen

Av snøkledde barn fra jorden.

Håpet lyser veien frem.

I begynnelsen var vi engler.

Det strømmer glede og jubelsang

Fra instrumenter og snøkledde vinger.  

ALDER

Tung er min alder. Håret gråner.

Det evige liv er min trøst.

Den første morgen

Bak lyse gardiner,

Forteller min stjerne,

Du lever i dag.

Begynnelsen ender, brønnen er dyp.

Jeg undrer og undres

På alt som er skapt.
Og ingenting er skjult.

Selv golde ørken

Skal våkne til liv.

Min alder stuper som vann i fossen.

Mitt hav er uendelig,

Men båten trofast.

Jeg speiler himmel

Og kjenner navnet.

Ditt navn er nåde og kjærlighet.

Nå ser jeg lyset, og vinger bruser.

Forvandling taler.

Det skjer et under

Når livets port blir åpnet.

Men ånden bærer sjelen

Til englene en dag.

DINE HENDER

Steinene taler.

Dine fingrer skriver mitt navn.

Slettene er grønne, fjellene hvite.

Alene er ingen som lever i dag./

Er dette min klode, mitt nye hjem?

Dine hender løfter meg.

Jeg ser ditt ansikt, - og barn som stråler

Fra alle verdens land. 

LYS

Fra ingen steder kommer lys

Og gir oss liv i overflod.

Fra ordet har vi skapelsen,

Og engler synger lyset ned.

På jord, i dag, vi feirer han

Som kom og gav oss vin og brød.

På opprørt hav, i bitter strid,

Er han et lys fra evig tid.

Usynlig kom han til oss ned

Og gav oss kjærlighet og fred.

I alle gaver som vi får

Er livet størst, og daglig brød.

Fra ingen steder kom ditt navn

Som vekte tro og tvil i oss.

Nå ser vi klart den usynlige

Som slettet synd på livets tre.

KOM

Kom før verden blir til stein.

Kom, gi oss nåde, ufortjent,

Så vi kan leve i ørkenstorm

Og kjenne at du elsker oss,

Før sol går ned.

Kom med din lindring, trøst ditt folk,

Så vi kan se din kjærlighet.

Og høste glansen av ditt smil,

Og synge navnet ditt på jord,

Som og i himmelen.

Maleri2-Ill.