 |
| Landskap-Ill. |
Kp3.
SYNER
Glemt er alle syner.
Drømmene er kastet ned.
Kloden løfter meg mot stjerner,
Og jeg ser et foster - i mitt sted.
Skal jeg reise snart til livet,
Til et trygt og vakkert rom.
Det er underlig å leve
På grensen mellom liv og død.
Syner bølger i det fjerne,
Der hvor sol i hav går ned.
SPILL
Spill min fløyte over huset,
Spill en ensom melodi.
Som en hånd er min begeistring.
Du skal få, og du skal gi.
Du skal få, og du skal gi.
Stien ligger åpen. Havet lytter
Spill i skog og fjell og fjord.
Alt jeg fikk, er alt du gav meg.
Livet spiller piano, fiolin.
ØV
Øv ditt øye, bror og søster,
Øv så lenge det er dag.
Hist i mørket ser du stjerner.
Solen maler hagen vår.
Øv med vilje, mot og troskap,
Alt som åpner livets dans.
Vi skal kjenne at vi lever,
Lytte etter kjærlighet som gror.
Det er lys på veien frem
For alle barn på jord.
MENNESKE
Lyset strømmer inn i oss
Fra første dag.
Lyset løfter bror og søster
Mot en blå himmel
Med gull og engledans.
I vår dype sjel kan vi elske.
En sterk makt bærer oss frem
Med en brennende glød.
Vi lever i et speil
Som holder oss våkne.
Menneskene tumler i livets skål,
Lever og setter spor.
Vi leter etter det hellige,
Og Ordet som gir fred.
Vi higer etter Den usynlige
Fra begynnelsen.
VENN
Har du en venn,
Så trø han ikke ned.
Gi tid til den du møter
I trange kår.
Tankeløs tale kan rive huset.
Visdom er gull
For den som ingenting har.
Kjærlighet kan smelte is,
Gode ord i rette tid
Kan løse den største floke.
Har du en venn, er du rik.
Har du ingen venn,
Må du tigge, og søke i ordet.
ORDET
Jesus, min bror.
Tal ordet. Gi nåde
Og kraft til å tro.
La ordet få virke
Til legedom, fred.
Så vi kan få se.
Gi liv av ditt liv,
Og lys av ditt lys,
Så verden kan kjenne
Din allmakt, og tro.
Velsign oss, gi håp
For liten og stor,
I ordet, det sanne,
Som lyser på jord.
Min himmelske far
Som i tiden går frem.
Du redder din åker
Fra kulde og brann.
La ordet få blomstre
Som blåveis, fiol.
Helbred oss, og lær oss
Å elske ditt ord.
VERDEN
Verden er et lite hus med mange rom.
Her er grenser for ditt folk.
Etter Babels rystelse
Ble verden delt, som skrevet står.
Ha tro til Gud, så blir du lekt i Jesu navn.
Og du får lys og kraft
Fra kildens klare brønn, fra evighet.
Da ser vi himmelen, og en ny jord.
SØSTER
Søster Liv har hvite vinger,
Hender til å brette ut,
Stemme til å tale ordet, -
Som er hellig, rent som gull.
Våren kommer, sommerkjole,
Fargeprakt fra hav til hei.
Søster Liv er eventyret,
Under gjennom tid og rom.
VERDEN
Jeg kan ikke lære verden.
Men ordene kan lære meg å elske
Hvert øyeblikk i livet.
Jeg ber om en vegg mot stormen,
Og holder meg fast til ordet,
Som leder meg på veien hjem.
Jeg minnes de mange reiser,
Og alle veikryss fra A til Å.
I dag kan jeg se med briller
At jeg er i et venterom.
Verden er et puslespill,
Men glasskulen er ikke knust.
Stjernene lyser på himmelen
Og taler om Gud.
I dag biter hundene. Tiden taler
Som en profetbok til verden.
Jeg lever i dørkarmen, og ser
At de mektige tramper vårt håp.
VANDRING
Han gikk opp på fjellet
Og så utover folkemengden,
Som følgte etter han.
Han gikk ned til sjøen,
Og folkemengden fulgte etter han.
Så gikk han i båten,
For alle trengte seg innpå han.
Han hadde helbredet mange,
Men alle ville røre ved han.
De urene ånder fall på kne
Og sa: Du er Gud sønn.
Han gikk opp på fjellet,
Og kalte til seg de han ville.
Så gikk han hjem for å få seg mat.
Og folkemengden trengte på
Fra alle sider.
De skriftlærde hånte han
Og ville ta han til fange. Men han sa:
Et hus som kommer i strid med seg selv,
Går til grunne.
Sannelig, all spott og strid
Skal menneskene få tilgivelse for,
Men spott imot Den hellige ånd, er dårskap
Til evig pine bak forhenget.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
For at vi skulle bli rene, helliget i ordet,
Som bærer oss fra dag til dag
Til en ny himmel og en ny jord.
KOM
Kom, og mål deg med oss.
Vi har hvite hansker
Og et kors.
Vi er best i verden, og ser og hører.
De andre gråter, de andre brøler
I hopetal.
Kom til vårt fjell, det kalde nord.
Vi gir deg et utsyn,
En far, en bror – som kan følge deg
Over grensen.
Kom til mållinjen, og gi akt.
Solen har kommet over fjellet i natt.
Det går mot vår, i dette sekund.
Og vi kan smile, og klappe i kor
Og synge – Ja, vi elsker.
Kom til vårt land med dine grønne sko,
Og speil deg i havet.
Møt gamle folk som ikke kan se
Båtene på den gråblå buen -
Som seiler og vinker som stjerner.
UENDELIG
Uendelig er ordet
Som skapte alt av intet.
Uendelig, og bortenfor alle hav,
Går skyer jeg ikke kjenner.
En folkeskare roper etter vann.
De trenger brød og kjærlighet,
Og vandrer i blinde.
De har glemt å lytte etter regn.
De har ikke lært navnet
Som deler av sin overflod.
 |
| Landskap-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar