ORD I ENSOMME ROM - s25-25 (Bok 5/12) *S.Lauvaas

Øy i havet-ill.

ØY I HAVET

Der finnes mange øyer i havet,

Men bare en øy er min.

Jeg elsker øyer som stjerner,

Og bærer dem på mine skuldre.

Alle mennesker er øyer

Og alle øyer har ei bru

Som fører videre ut i verden.

Vi kan være trygge,

Og vite at nøklene følger slekten

Som lyser, og feirer en hellig jul.

Hvert ord som er døpt i ånd

Er en øy i havet.

Og hvert ord er et hjerte som elsker livet,

Og vandrer hver dag som pilegrim

På veien til det hellige landet.

VÅRTEGN

Mellom frosne trær og busker

Spretter hvitveisen ut.

Det blomstrer til liv i åker og eng,

Og snøklokker lyser i bedet, til fest

For brudgom og brud.

Hvitveisen er et tegn, og et bilde,

At våren er på tur.

Nå spretter lauvet i bjørkeskogen,

Og ungdyra får fri ifra fjøset,

Og slippes ut til en våryr lek

Under himmelsol.

NYE KREFTER

Mine føtter får nye krefter

I miraklenes time.

Jeg var lammet og kraftløs,

Uten lys og nåde.

Så hørte jeg stemmen, og underet skjedde.

Et ord ble min redning. Det hellige ordet.

Sigve Lauvaas