JEG HØRER
Jeg hører
spedbarnets gråt
Og roper
etter deg.
Gi meg
litt melk for natten,
Og lær
meg å sette grenser,
Så jeg
kan nå langt.
Vid er
din himmel, høy er din bolig.
La meg få
høre din stemme,
Så jeg
kan se veien.
Jeg
begjærer ditt ord.
Ditt
levende vann gir meg styrke,
Og du
holder meg fast i din hånd.
Jeg hører
vinden suse,
Og
kjenner din ånd,
Og merker
troens klare stemme.
For du er
midt iblant oss.
GODE
NYHETER
Om dagene
er triste og grå,
Gir gode
nyheter nærvær og glede.
Som
vinden driver skyene bort,
Og blir
til lovsang.
Slik er
gode nyheter balsam for menneskene.
Av visdom
får vi høre sannheten,
Og av
sannheten kommer kjærligheten,
Som tar
bolig i oss
Og åpner
porten til de himmelske haller.
All
jordisk mørke kan bli lys
Når
krystallkronene blir tent julenatt
Og vi
åpner dørene for engler.
I tillit
går vi med de gode nyhetene,
Og
fornyes hver dag i troskap til ordet
Som gir
oss langt mer enn vi forstår å be om.
LYSET
Du løftet
meg ut av natten
Så jeg
kan se lyset.
Det vi
ikke taler om, tier vi om,
Så ingen
kan se vårt hjerte,
Som
gråter.
Den som
velsigner Israel,
Vil selv
bli velsignet,
Og får en
evig arv i lyset.
Med lyset
som vinger kan jeg fly
Og finne
mat for sjelen.
MENNESKET
Jeg ser
det nye mennesket
Som er
født i ditt ansikt.
Veldig er
din makt og ære over hele jorden.
Og du
lyser i menneskenes hjerter,
Så de kan
erfare ditt nærvær
Og kjenne
din stemme
Som en
velluktende duft fra Paradis.
Menneskene
er en rose under dine vinger.
La oss
spille fløyte og horn,
Og synge
for Herren.
Jeg ser
menneskene på vei til ditt tempel.
Og
føttene roper til dans
Som
årsgamle foler.
Jeg ser
Josef og brødrene i drømmen,
På vei
til Israel.
Det nye
mennesket stråler av lys,
Og
hjertet banker for ordet som lever
Og gir
lengsel, og nye øyner
Til våre
søsken på jord.
POETEN
Poeten
ser gjennom glaset
Mot en
gammel ur.
Her
ligger de første dikt jeg skrev,
Og nå er
jeg fri
Til å
sprenge grenser med nye ord
Som lyser
og gjør sjelen glad.
Poeten
har et skattkammer
I Bøkene,
og skaperens mesterverk.
Hvert frø
på jorden bygger opp
Og skaper
liv til en rytmesang.
Gull og
sølv har jeg ikke,
Men ord
som duver i vinden.
Jeg
skriver et vers til tidsfordriv,
Og maler
et vakkert bilde
Til den
jeg er mest glad i.
Poeten
skriver i støvet, og løfter sin rygg.
Gud
hjelpe meg arme synder,
Og bind
meg en krans av kristtorn med røde bær.
Årene går
og kommer.
Jeg er et
klagerop,
Men låner
en streng for natten,
Og
spiller for stjerner
Englemusikk.
KILDEN
Der er
kilder i barnet
Til å
løfte et helt folk.
Fra det
minste frø skal morslivet spire
Til en
grøderik eng, til mangfold
Av
skaperkraft.
Og med visdom
skal arken bygges
Inn i en
ny tid.
Med
lepper av gull skal folket få spise.
De
fattige skal løftes opp
Til
kongens bord.
Og den
evige kilden skal bo i oss,
Som ordet
fra Guds munn.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar