 |
| K.Herredsvela-Ill. |
SAMLE
Samle
biter til et bilde,
Studere
ansiktet ganske nært,
Gi
melding videre
Om
tilnærming til noe ekte.
Sier ja
til livet ved rokken,
Og ved en
barnegrind.
Samler
biter av helheten
Som skal
passe inn.
Samle
duft av lavendel, og syriner
Fra
bestemorhagen,
Samle
utgåtte sko i rekke og rad
Til et
sirkus for døve.
Samle
biter av gamle klær
Til et
historisk møte,
Og
fortelle om livet
Med noen
ord som traff meg.
OPPMERKSOMHET
Det er
best å se hvor en går,
Være
oppmerksom på gleder og farer
Som møter
oss på veien.
Være var
som katten i morgensol,
Og ikke
hvile i dagslys,
Men leve
i lengsel etter å få gi
Til en
grøderik høst.
Vi må se
våre nære, og naboer,
Som
strever med livet.
Vi må se
dem i glede og sorg,
Og gi av
vår overflod
Til
rastløse hjerter.
Vi må
være født på ny
For å ha
lengsel til gode gjerninger.
Vi bøyer
oss under din vilje
Så vi kan
se dine under.
Vi ærer
deg for skjønnheten,
Og danser
til harpe og gitar
Når du kommer igjen.
NOEN BANKER
Noen banker på min dør,
Og trenger et hvilested.
Noen kommer med et åpent hjerte
For å ta imot.
Men jeg er ingen brennende giver,
Og snur min slant.
Men ord kan jeg gi til alle,
Og litt bjørkeved.
Det banker på døren en kveld.
Noen trenger husrom for natten.
Jeg ønsker velkommen, og rer opp en seng.
Det kunne jo være en engel?
JEG SER
Jeg ser solen gjennom vinduet,
Og vinker glad med kaffe
På verandaen.
Jeg vinker til trær og busker, og et gammelt fjell.
Jeg ser skinnende dager i horisonten
Som venter å få slippe til.
Jeg ser ord som flykter i bratte bakker,
Og ensomme ørnepar
Som våker over sine små.
Bare budskapet når frem, er det håp.
For morgendagen har ingen sett.
I dag blomstrer fikentreet,
Og blomstene skal vannes,
Og gamlepresten skal få hvile lenge.
ORD
Jeg sitter ved dine føtter
Og lytter til dine ord.
Jeg strekker mine hender mot lyset.
Du favner mitt ansikt,
Og salver meg med myrra fra Eden,
Og løfter meg opp.
FJELL
Fjellene beruser min sjel,
Men jeg får ikke frem et ord.
Etter å ha veltet plogen, ser jeg etter tegn,
Og føler en dragning til fjellet.
Fjellet er en sluknet lampe.
Fjellet sover i kveld under stjerner,
Og jeg er en liten dråpe i avgrunnen.
Jeg vandrer i fjellet.
Jeg blir opphøyet av fjellet,
Og jeg bygger mitt hus på fjell,
Så jeg kan leve lenge.
LYS OG VARME
Jeg liker lys og varme,
Og holder meg tett til solen
Ved en sydhavsstrand.
Mitt ansikt lever i lyset
Og blomstrer som en fiol.
Varmen gir meg styrke,
Og fyller meg med glede og håp.
Lyset og varmen er lenket sammen
Til et lykkelig bilde,
Som følger oss hver dag på veien.
Jeg er fortapt i lyset,
Men lever ikke uten varme fra ovnen
Og de evige kilder.
FJELLET SOVER
Det gamle fjellet sover som en bjørn i hi.
Men en gang vil fjellet våkne
Som en lysende spire, og fortelle sannheten,
At alt har sin tid.
Fjellet proklamerer død over verden.
Men i dag er fjellet et gammelt paradis.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar