ORD I ENSOMME ROM s7-7 (5/12) *S.Lauvaas

FORVANDLING

Vi er ikke det vi en gang var,

Og heller ikke det vi kunne vært.

Vi er det vi er akkurat nå.

Våre hender griper om fremtiden,

Samtidig som vi puster i gammelt støv

Og har nok med oss selv.

Vi har et navn, og blir elsket for det.

Men engang må vi også dø

Nakne, slik vi ble født til jord.

KILDE

Himmelens tårn er en kilde.

Lyset gir oss nye krefter hver dag.

Vi er i stadig forvandling,

Og bygger relasjoner til nye mennesker.

Våre hjerter er vår kjærlighet til livet.

Vi tenker, og ånder med kropp og sjel.

Vi synger og danser med strenger,

Og leter etter fjerne horisonter.

Vi er i bevegelse, men kilden er den samme,

Og vår uvitenhet er harmløs.

Vi ble født på feil tidspunkt, under regnbuen,

Der vi er beskyttet for nattens piler.

I ensomhet søker vi korset,

Og går blottet under himmelens stjerner.

Den ene ser og hører våre bønner,

Og noen blir helbredet fra verdens jag.

VI FLYR

Vi lever i en verden med mørke og lys,

Hvor noen taler i tunger, mens andre flyr

Etter utdødde katedraler.

Vi flyr med stolthet, og søker visdom i ord

Som ikke er skrevet med menneskehender.

Vi er i rommet med engler og Gud.

Sigve Lauvaas