s.2-5
ORD
Ord kan
åpne dører til en ny verden.
Det er
befriende når ordene åpner seg
Og blir
til rom og hus med varme.
Ordene
kan bevege oss, eller stenge for kraft og lys.
Ordene
har makt til å gi liv, eller slå i hjel.
Ordene
kan møte oss med kjærtegn, eller hat.
Ta imot
de gode ordene, og gjem dem i ditt hjerte.
Ordene
vil lyse for oss på veien, og gi oss nytt håp.
Ordene er
rom vi kan bo i - og hente ny kraft.
Ordene er
byggesteiner til en ny virkelighet.
La de
varme ordene være i din hånd, og i din munn,
Så du får
leve lenge i landet.
REISE
Ikke
alltid kan vi planlegge reisen.
Over
natten kan været skifte,
Og vi må
forandre kurs.
Vi
strekker oss ut over store hav og vidder.
Flyet
pakker oss sammen,
Og
trappene blir til en vegg.
Høyt
reiser vi, og solen skinner.
Vi reiser
dag og natt, uten opphold,
På vei
til eller fra et sted.
Omkring
oss er vennlige farger og åpne dører.
Vi vinker
og reiser hele livet,
Til
vinteren tar oss igjen.
Hvor langt,
eller hvor lenge skal reisen vare?
Er opp
til den ene, som folder seg ut
Som en
fallskjerm for alle.
TOGREIS
Time
etter time drar vi med toget.
Vi reiser
på skinner fra A til Å.
Og solen
står opp, og den går ned.
Når lyset
mister sin kraft,
Er vi
hjelpeløse,
Og vi
lever i et ensomt rom,
Som
skygger av lik.
Togreisen
går på skinner mot et nytt land.
Når dagen
er slutt kommer månen
Med alle
sine stjerner på slep.
Å reise
er tidens ekko, å reise i fart
Er en
flyktig virkelighet i tiden.
Vi flyr som
fuglene før reisen er slutt.
ROM
Våre rom
er åpne,
Og
avisene brenner i ovnen.
Håret er
pyntet,
Og
kjøkkenet dufter av ny bakst.
Fjellet
har stengt sine porter,
Og vi
flyr i vinden.
Det er
seinhøst,
Og vi er
fremmede på jorden.
Vi har
rom på flyplassen og i toget,
I båt og
bil og trikk.
Med et
ord kan rommet bli delt,
Og vi er
sammen på veien.
ORD
Ordene i
våre hjerter
Er som
blomster på stien.
Rundt oss
er lauv og strå
Som fyker
i vinden,
Men i
ordene er vi sol og sommer
Og
kjærlighet.
SNU RYGGEN
TIL
Ord kan
også bety noe annet
Enn det
en gjerne vil.
Språket
mellom mennesker må læres.
Ordene er
musikk
Som
bryter barrièrer og setter spor.
Vi kan
forstå at noen ikke forstår,
For
ordene har mange fasetter.
Vi må
lære å lytte,
Og legge
det andre kinnet til.
Flyktige
ord er innelukket,
Som gamle
tøfler, eller flyktninger
Med sår
på kroppen.
Hver gang
vi møter disse ordene
Må vi
være våkne,
Og kjenne
om ordene er fra Gud.
KROPP
Jeg har
en kropp som er unik,
Selv om
jeg ikke er den eneste i byen
Med øyner
og hjerte,
Og en
hånd med nelliker.
Jeg møter
andre som en bror
Med
skjelvende hender.
Jeg er
oppriktig, gammel og sårbar,
På vei
til mine arvinger.
Jeg har
en kropp som en leirkrukke,
Og jeg er
mykere enn stål.
Pottemakeren
modellerer og gir av seg selv
Som en
gave til livet som roper.
HISTORIE
Hver har
sin historie,
Og
tråkker over grenser hver dag,
For å
møte sin elskede, eller for å klage
Og dømme
den som er bak oss
På veien
til Paradis.
VINGER
Mennesker
har vinger
Og flyr
over hele jorden.
De river
vevstolen i stykker
Og rykker
trærne opp med rot.
Himmelens
vinger bruser
Som
vinden i skogen, som bølgene
I
Øyhavet, der Sivert og Lisa bor.
Jorden
blir kastet hit og dit som en ball,
Og
menneskene blir forvirret.
Ørnen
flyr med breie vinger
Med
nebbet fullt av blod.
Det er
ikke lenge igjen før kulden setter inn,
Og folk
ber om en smule solvarme.
Sola er
menneskenes venn,
Som gjerne
banker på døren din,
Og gir
deg en rolig natt.
BOSTED
Der jeg
bor er veien bratt,
Men
fuglene finner seg til rette,
Og katten
Timian.
Det er
ikke langt til folk,
Og veien
går opp og ned,
Med trær
på begge sider.
Jeg bor i
en kvernhusbakke,
Og
kjenner lukten av havre og bygg.
De gamle
hadde nok å gjøre.
Jeg er
lenket til stolen, og ser
Hele
verden rase forbi.
Men i
mitt høye tårn kan jeg lese.
Ordene er
mine venner.
Jeg bor i
et spennende land
Med olje
og fisk, og rot.
Alle har
nok med sitt,
Og jeg
sitter alene igjen.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar