 |
| Israel-Ill. |
Kp1.
MITT
HJERTE
Døde mitt
hjerte,
Hadde jeg
ingen håp om liv.
Ingen
blomster på graven,
Ingen arv
i vente.
Overlevde
jeg døden
Som barn
i denne tiden,
Kunne jeg
danse, spille fiolin.
Mine ord
vokser i hagen.
Avgrunnen
venter.
Et
øyeblikk er hendene kalde.
Jeg
finner ikke ord,
Men har
et hemmelig hjem.
Snakker
mitt hjerte?
Kommer
jeg som en fugl
Med et
hemmelig språk
Når de
døde våkner?
TRE
Tre
vokser sammen.
Mennesker
går tettere
For å
holde varmen, våkne
Et
øyeblikk som venner på reisen
Til de
levendes land.
Drømme på
en øy, over grensen
Som en
fredsfugl, kjenne
Varmen av
jord og himmel, byen
Som aldri
sover, et menneske
Som er
Gud lik.
Tre
vokser, skogen brer seg,
Danser
inn i en ny tid.
Kjærligheten
er kald, ord bøyer
Som
greiner i vinden.
PILETRÆR
Gråt ikke
piletrær.
Gråt ikke
i døden. Friheten venter,
Fremtiden
ligger ved kai.
Landsbyen
blir hjemsøkt
Av
fortidens hunder.
Jeg går
til de blå fjell, strekker meg
I luft,
og gråter. Verden bedrar,
Språket
bedrar. Bøndene maler sitt korn
Forgjeves.
Himmelen lyser
I rødt
med en grønn sigd.
ANNERLEDES
Vi
skjuler våre ansikter.
Kunnskapen
er i oppløsning.
Visdommen
holder vi på avstand.
Forvandlingen
skjer når lyset kommer
Og åpner
hjertedøren. Da taler
Ansiktet,
gyller de grå vegger
Og løfter
taket til himmelen.
Tusen år
var vi nedbøyd
Før ordet
fikk vokse, og navnet
Gav oss
melk og honning, velsignet
Barnet
med veldige vingespenn.
Verden
var såret, fattig og syk
Etter
lange netter i mørke.
Den ene
var borte, og ingen sang.
Bare
spøkelser levde i rommet.
Orkide,
tulipan, fiol, min venn.
Du skal
komme en dag som en engel
Og åpne
en tusen år gammel port
Til de
evige boliger. Jerusalem.
ORD
Ordene
dine er som løse tenner
Som forteller
hudflaten, øyner og ører,
Eventyret
om de blå fjell
Langt
bortenfra.
Jeg
kjenner mystikken i ordene
Som handler
om å tape eller vinne gehør
I
folkemassen, der visdommen
Vanskelig
vinner grobunn.
Ordene
kan ikke bli oppbrukt, dø
Av mangel
på lys. De taler sitt språk
Som barn
fra et rent hjerte.
Det er
ikke ordene som forpester verden,
Men syke
mennesker.
Å LØFTE
Løfter vi
hverandre mot stjerner,
Elsker vi
med ord og gjerning
Hvem vi
er i lyset?
Kjenner
vi den ene som elsket oss først.
Navnet løfter
oss dag for dag,
Og vi
glemmer å takke.
Et barn
blir løftet, et ord, et fjell.
Veldige
krefter i skapelsen løfter jorden
I en evig
sirkel om seg selv.
Vi kysser
og klemmer barnet,
Og vet at
vi lever.
Vi løfter
den hjelpeløse, og gråter
Når
sykdom truer.
Våre
ansikter lyser i rommet
Med
fødselsmerker. Vi puster
Og ber om
nåde. Vi har lært Fadervår
Og kan dø
i fred.
LYKKE
Lykke i
en kveldsol, en fugl
Som
setter seg på taket,
En smule
vind fra vest,
Et
bittelite brev i posten, en pakke.
Alt er
lykke i en sirkel av varme tanker,
En pil av
kjærlighet,
En sirlig
skrift med navnet
På den du
elsker. Et eventyr.
TID
Det er
styrke i tiden, fjellet,
I et ord
som holder hva det lover.
Et hjerte
som kjenner visdommen,
Har
kilden som venn og bror.
Tiden åpner
seg og ler, kjenner
At vi er
svake. Den gir oss en stav
Så vi kan
gå trygt.
LAUV
Jeg hører
lauv i vinden.
En gammel
venn sier halm.
Om høsten
roper den ensomme,
Ulven
uler, regnet pøser ned.
Motorsag
hele dagen. Lauvet skjelver.
Så er det
en syngende masse
Langs
gjerder og skjul. Det klamrer seg
Til
luften som virvler og danser
Langs
åker og eng.
Skogen
blir gjennomsiktig,
Og
menneskene går grensevakt med døden.
SALVE
Full er
min krukke.
Jeg bærer
den på veien
Gjennom
natt og tåke.
Jeg gir
av det jeg har,
Og får
stadig mer.
Salven er
kostbar, og rekker langt
Jeg
skjuler ikke for noen
At jeg
bar kontakt med Gud.
Jeg bærer
krukken som mitt hjerte
Til jeg
engang er fremme.
GRAV
Jeg
trenger ingen gravstein,
Ingen
gravskrift.
Jeg
trenger ingen minnetavle
Hvem jeg
er, hva jeg har gjort.
Enkel
skal min støtte være.
Ingen
skal plante blomst
Eller et
frå av en furu.
En dag
har vi alt vi begjærer.
Vi søker
et fredelig sted.
Min grav
skal ligge ytterst ved forden
Og tale
til dem som går forbi.
Ingen
trenger bry seg med gullskrift.
Et enkelt
minne er nok.
Min grav
skal være pyntet av nellik
En uke
etter vi går om bord.
Jeg
trenger et hjerte som vet alt.
Våre
masker er slokket.
I idag
hører vi ikke om døden
Graven er
tom – for den som lever.
 |
| Israel-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar