 |
| Håpet lever-Ill. |
HÅPET LEVER
Poesi
2017-2
Sigve Lauvaas
Nobel Forlag
 |
| Ørken-Ill. |
Kp1
ET DYPT
HJERTE
Innerst i
ensomheten er sår og smerte,
Og en
form for hat.
Men håpet
lever i hjertene våre.
Og alle
mennesker søker fred en dag.
Håpet
gjenforener, og åpner døren
For
kjærlighet, godhet, og varme bølger
Fra det
veldige hav.
Alt grønt
som lever vitner om liv.
Alt lys
fra himmelrommet stråler ned til oss,
Som er
forrevne, som klippekysten.
Med åpent
sinn kan vi ta imot,
Og blinde
kan se
Hele
verden hviler i et dypt hjerte
Som
omslutter oss med mildhet.
Fra en
blå brønn.
LIVET
Livet
holder ut år etter år.
Så lenge
hvetekornet er modent,
Kan vi
leve – og utbre oss som gras.
Som
flammen eter seg fram med vinden,
Kan vi
høre vår egen stemme. -
Barnemordere.
Hør Skriket!
De døde
lever.
Livet
begynner ved vår tidsrekning,
Og flyter
som gras på vannet.
Livet er
lys fra kilden som aldri tørker.
EUROPA
BRENNER
Europa
brenner.
De skyter
på oss.
I dag er
det farlig å leve.
Gatene er
folketomme.
Mørket
har overtatt,
Og det er
ingen vei tilbake.
Integrering
er prøvd i tusen år.
Alt er
forgjeves.
De spiser
vårt brød, vår mat
Med et
tilslørt blikk.
De lever
ved siden av oss.
Europa
brenner, dag etter dag.
Det
flammer med lyn og torden.
Grensen
er åpen for vær og vind.
De kommer
i flokk – som gjester.
Byen er
gråblek. De overtar alt.
Vi har
ingen steder å reise.
Europa
brenner fra morgen til kveld.
Om
nettene skriker sirenen.
Våre
søsken må flykte.
Det
brenner i land etter land,
Over alle
grenser.
Vi ber
til vår Gud, mens verden bedrar.
Vi lever
i nød for søsken.
Av
kjærlighet skal isen smelte en dag.
Vi håper
og tror på en sommer, en høst,
Med fred over
alle grenser.
Og Europa
skal stige fra en nedbrent by
Og skinne
i solen som blomsten.
KOM
Kom inn i
mitt hjerte i dag.
Kom inn med
det gode, det rene, det hellige
Som bærer
verden,
Som
slokker tørsten for liten og stor.
Kom til
mitt innerste rom,
Og bli
hos meg til evig tid.
Kom inn,
kom inn med blomster og frø
Til en
deilig sommer og høst.
Kom med
grøden, for den er rik,
Som et slott
for vår egen bror.
Kom til
min hage med jubelsang,
Og full
meg med duft fra det høye.
Kom til
mitt hjerte, og tenn en brann
Så jeg
flyr over alt på vinger.
Kom med
ånd, og skap liv i mitt hus,
Så jeg
ser den verden som gråter.
Vi
trenger din trøst for å trøste igjen.
Vi
trenger ditt lys for å lyse.
Kom med
ditt ord, og fyll oss med fred.
Gi oss
den kraften vi trenger.
Du er det
brød som verden må ha.
De
hungrer og tørster til døde.
Kom med
liv til de tørre bein,
Kom med
kjærlighetens milde vind,
Og vann
fra de evige kilder.
Kom, og
løft oss til Paradis,
Der
englene synger til evig tid
For Herren,
som gav oss livet.
VÅRT LIV
Vårt liv
er kort.
Vår
lengsel er grønne beitemarker,
Og frukt
i overflod.
Vi ser og
lytter fjell som taler
Til vårt
unge bryst.
Et ekko
hjaler gjennom folkeheimen
Om fred
på jord.
Praktfull
ligger bøen, landet vårt.
Så langt
vårt øye ser
Er livet
et eventyr i blått.
Bak neste
sving kan drømmen smuldre opp,
Men i dag
skal blomsten stråle frem.
Ja, Gud
er god.
Og vi er
her som frø og frukt
Fra pol
til pol.
Vårt
hjerte hører sang og sukk.
Trøst
Israel for liv og lys.
Det
stråler over verden nå
En
stjerne fra Guds himmelrom.
En evig
gnist som gir oss alt
I ham som
gav oss vin og brød,
Emanuel,
vår konge, bror.
SVAR
Jeg kan
ikke svare hva som skal skje.
Jeg har
ikke ord til å bære verden,
Som er en
scene i et drama
Over
tusen år, fra Adams tid.
Jeg ser
etter spor i naturen,
Og følger
stjernene på sin vandring.
Skaperen
har naglet et kors
For å
oppreise alle som gav sitt liv.
Ordet gir
fred.
VENNER
Venner
åpner sitt ansikt
Som sol
og stjerner.
De smiler
og ler fra sitt hjerte
Og
erobrer verden med sang.
Venner
trøster og gråter
Med dem
som sørger i verden.
De møter
dagen med glede
Så lenge
det heter i dag.
Alt er
lagt i hans hender.
Skaperen
vet og forstår.
Vårt liv
er frukten av kjærlighet
Fra dypet
av en blå brønn.
TID
Tiden
renner ut i skumringen,
Og
fargene blir borte mellom trærne.
Fjellet
brytes ned av Gud,
Som
rister hele verden med sin finger.
Morgenstjernens
lys forsvinner
Inn i
skyggens slavedal.
Dagens
blomst blir sort som kull
Før
dronningen får talt sin sak.
Opphøyet
er du trell og kvinne
Som lever
tro mot livets kall.
Se
frukten skal bli tatt av vinden.
Den
løfter sine barn til liv og lys igjen.
LYS
La ikke
lyset gå ned over oss
Så vi
ikke ser hvem vi er.
La lyset
tale fra fjell til fjell
Og møte
oss der vi er.
La lyset
skape forandring i oss
Så vi
taler det hellige språk,
Så vi
våkner fra søvnen
Og
kjenner vår vei.
Lyset er
magisk, som tid og luft.
Det
skaper, og skaper igjen.
Lyset gir
skjønnhet.
Det
stråler i oss –
Det lyser
fred, harmoni.
HVER DAG
Hver dag
er en ny reise,
Hver dag
er et trinn mot et mål.
Det er
viktig at livet har mening.
Dine
øyner ser langt.
Ditt
hjerte er en vidåpen dør
For
inntrykk og smak.
Alt som
er mulig vil åpne seg.
Du må
forstå hvem du er.
Om reisen
blir kort eller lang,
Må du
finne deg selv en dag.
Hver dag
er en ny begynnelse
Som
skaper forandring, visjon.
Du ser
skjønnheten i naturen,
Og kan
ikke glemme Gud.
DYPT
Dypt i
mitt hjerte er strengene stille.
Noen har
sett at jeg hviler i fred.
Dagen har
smerte, folk er i fortvilet,
Men jeg
drømmer om livet
Og
kjærlighet.
Tal til
mitt hjerte, du høye som stråler.
Send ditt
lys til min bare kropp.
Løft meg fra
verden når tiden er inne,
Svøp meg
i navnet,
Og gi meg
din fred.
GLEDE
Du
navnløse, ene,
Som
gleder mitt hjerte.
Du løfter
min sjel til himmelen snart.
I nøden
du berger skipet fra bølger.
Du er et
anker for alle som tror.
Du bygger
din kirke, som fylles med sang.
Og gleden
er stor i de levendes land.
Du taler
ordet, så alle kan høre.
Ditt navn
er et segl for blinde og døve.
Ditt lys
skaper liv fra fjell til strand.
Du
trofaste hyrde, du evige bror.
Jeg
takker og synger av glede.
Du gav
meg livet, din ånd og ditt ord.
Lov
Herren for venner, brød og vann.
Syng for
den hellige kongen.
 |
| H.Kihle-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar