ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 7 *Sigve Lauvaas

Maria Lauvås Nilsen - Ill.

Del 7.

JEG SER

Jeg så deg før snøen kom.

Dine hender var varme.

Jeg så deg i en kåpe av lin

En sommerdag.

Jeg ser deg med blanke øyne.

Du roper med en ynkelig stemme,

Og kjærtegner snøen

Mens solen går ned.

Jeg ser deg en morgen ved havet.

Du er som en skygge av tiden som var.

Du seiler fra en trygg havn

Til alt som er bortenfor.

Jeg ser etter deg, og føler avmakt.

Du er ikke iblant oss lenger.

Ringer i vannet forteller.

Og du er vår bror.

SALIG

Salig er den som kan se.

Salig er den blinde som hører.

Vårt språk er mer enn ord.

Lyset beskriver veien.

Salig er den som finner frem

Før natten skjuler alle spor.

Vi skal løfte hverandre.

Salig er den som kjenner Gud.

Salig er den som har visdom i hjerte.

Kilden skal aldri bli tom i de levendes land.

Alle som tar imot ordet

Får kjenne kraften som bærer verden.

Salig er de utvalgte når klokkene ringer.

De hellige velsigner jorden

Og forbereder en ny tid.
Salige er den som tar imot livets brød.


HUS

Et sted venter et hus, et rom.

Noen venter på deg et sted.

Fortvil ikke. Noen venter med en åpen dør.

Aldri gi opp. Et sted kan vi gå i land.

Et sted er ditt hjerte helt.

Du ser inn i fremtidens lys og krystall.

Her skal ingen lide. Her er fred.

Et sted kan du være deg selv.

Et sted blomstrer liljer og konvaller.

Skogen er frodig, og barna leker.

Lykken smiler i gatene

Og huset er pyntet til fest.

PÅ REIS

I fremmed land hører vi ikke fuglekvitter.

Vi ser ingen å dele rom med.

Om veien er knudret og lang, må vi gå

Til vi stuper. Det er vår lodd.

Ja, alle må dø en gang. Vi møter de andre,

Og maler vårt bilde i en fremmed vinter.

Siden da har jeg vært på reis -

Som en flyktning som søker et hjem.

Greinene vider seg ut, grensene tråkkes på.

Snart er vi fremmede i vårt eget land.

Vi ser og hører barn som gråter.

Elefanten setter spor. Alle er på reis.

TIMEN

Timen er kommet. Hvite vinger letter.

Noen er våkne. De ser svanene som reiser.

Våkn opp. Timen rulles sammen.

Vi taper i tidens jag og mas. Vi taper

Og søker kirkegården.

Vi renser oss i lyset av de hellige

Så vi kan fly med hvite vinger.

TEGN

Det renner en flod av årer

Inn bak Jerusalems murer.

Og de nakne ben i dalen

Får kjøtt og blod.

De kommer fra alle verdens hjørner

Og flokker seg sammen til fest.

De gjødsler og sår jorden.

Og snart er det høst.

Sorgen er vendt til glede.

Og restene vokser sammen.

Byene vokser og menneskene tror

Israel er et utvalgt folk.

I FREMMED LAND

Ingen kan bo i et fremmed land

Uten å bli berørt.

Språket og historien gir oss et navn.

Vi er født uten kappe og slør.

Vi skal slave for andre i tusen år

Og kjenne angst for vårt liv.

Vi søker en fremtid. Vi søker et mål

I lyset av Jerusalems mur.

Når fuglen letter, er vi på vingene.

Vi flyr for livet, og våkner en dag

I ankomsthallen på Ben Gurion,

Der slekten venter sine kjære.

Og søsken kimer i alle klokker.

Nå er vi hjemme - fra fremmed land.

Som Gud gav brød gjennom lange tider.

Vi levde i håpet i tusen år.HUS

Et sted venter et hus, et rom.

Noen venter på deg et sted.

Fortvil ikke. Noen venter med en åpen dør.

Aldri gi opp. Et sted kan vi gå i land.

Et sted er ditt hjerte helt.

Du ser inn i fremtidens lys og krystall.

Her skal ingen lide. Her er fred.

Et sted kan du være deg selv.

Et sted blomstrer liljer og konvaller.

Skogen er frodig, og barna leker.

Lykken smiler i gatene

Og huset er pyntet til fest.

PÅ REIS

I fremmed land hører vi ikke fuglekvitter.

Vi ser ingen å dele rom med.

Om veien er knudret og lang, må vi gå

Til vi stuper. Det er vår lodd.

Ja, alle må dø en gang. Vi møter de andre,

Og maler vårt bilde i en fremmed vinter.

Siden da har jeg vært på reis -

Som en flyktning som søker et hjem.

Greinene vider seg ut, grensene tråkkes på.

Snart er vi fremmede i vårt eget land.

Vi ser og hører barn som gråter.

Elefanten setter spor. Alle er på reis.

TIMEN

Timen er kommet. Hvite vinger letter.

Noen er våkne. De ser svanene som reiser.

Våkn opp. Timen rulles sammen.

Vi taper i tidens jag og mas. Vi taper

Og søker kirkegården.

Vi renser oss i lyset av de hellige

Så vi kan fly med hvite vinger.

TEGN

Det renner en flod av årer

Inn bak Jerusalems murer.

Og de nakne ben i dalen

Får kjøtt og blod.

De kommer fra alle verdens hjørner

Og flokker seg sammen til fest.

De gjødsler og sår jorden.

Og snart er det høst.

Sorgen er vendt til glede.

Og restene vokser sammen.

Byene vokser og menneskene tror

Israel er et utvalgt folk.

I FREMMED LAND

Ingen kan bo i et fremmed land

Uten å bli berørt.

Språket og historien gir oss et navn.

Vi er født uten kappe og slør.

Vi skal slave for andre i tusen år

Og kjenne angst for vårt liv.

Vi søker en fremtid. Vi søker et mål

I lyset av Jerusalems mur.

Når fuglen letter, er vi på vingene.

Vi flyr for livet, og våkner en dag

I ankomsthallen på Ben Gurion,

Der slekten venter sine kjære.

Og søsken kimer i alle klokker.

Nå er vi hjemme - fra fremmed land.

Som Gud gav brød gjennom lange tider.

Vi levde i håpet i tusen år.

HUS

Et sted venter et hus, et rom.

Noen venter på deg et sted.

Fortvil ikke. Noen venter med en åpen dør.

Aldri gi opp. Et sted kan vi gå i land.

Et sted er ditt hjerte helt.

Du ser inn i fremtidens lys og krystall.

Her skal ingen lide. Her er fred.

Et sted kan du være deg selv.

Et sted blomstrer liljer og konvaller.

Skogen er frodig, og barna leker.

Lykken smiler i gatene

Og huset er pyntet til fest.

PÅ REIS

I fremmed land hører vi ikke fuglekvitter.

Vi ser ingen å dele rom med.

Om veien er knudret og lang, må vi gå

Til vi stuper. Det er vår lodd.

Ja, alle må dø en gang. Vi møter de andre,

Og maler vårt bilde i en fremmed vinter.

Siden da har jeg vært på reis -

Som en flyktning som søker et hjem.

Greinene vider seg ut, grensene tråkkes på.

Snart er vi fremmede i vårt eget land.

Vi ser og hører barn som gråter.

Elefanten setter spor. Alle er på reis.

TIMEN

Timen er kommet. Hvite vinger letter.

Noen er våkne. De ser svanene som reiser.

Våkn opp. Timen rulles sammen.

Vi taper i tidens jag og mas. Vi taper

Og søker kirkegården.

Vi renser oss i lyset av de hellige

Så vi kan fly med hvite vinger.

TEGN

Det renner en flod av årer

Inn bak Jerusalems murer.

Og de nakne ben i dalen

Får kjøtt og blod.

De kommer fra alle verdens hjørner

Og flokker seg sammen til fest.

De gjødsler og sår jorden.

Og snart er det høst.

Sorgen er vendt til glede.

Og restene vokser sammen.

Byene vokser og menneskene tror

Israel er et utvalgt folk.

I FREMMED LAND

Ingen kan bo i et fremmed land

Uten å bli berørt.

Språket og historien gir oss et navn.

Vi er født uten kappe og slør.

Vi skal slave for andre i tusen år

Og kjenne angst for vårt liv.

Vi søker en fremtid. Vi søker et mål

I lyset av Jerusalems mur.

Når fuglen letter, er vi på vingene.

Vi flyr for livet, og våkner en dag

I ankomsthallen på Ben Gurion,

Der slekten venter sine kjære.

Og søsken kimer i alle klokker.

Nå er vi hjemme - fra fremmed land.

Som Gud gav brød gjennom lange tider.

Vi lever i håpet i tusen år.

R.Larsen-Ill.