ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 5 *Sigve Lauvaas

Maria Lauvås Nilsen-Ill

Del 5.

TID OG STED

I ditt sted er jeg her.

Men en gang er det forbi.

Nå lever jeg, – for tiden er i meg.

Hjertet mitt slår

Og forteller om Herrens velgjerninger.

Landskapet speiler tiden.

Alt som lever har tiden i seg.

Og grunnen vi står på er hellig.

Derfor må vi ta hatten av, og bøye oss.

En dag er det for sent.

Huset mitt har mange rom.

Og jeg åpner vinduet for tiden.

Solen kommer skrått om høsten

Og forteller om en annen tid.

Jeg sover trygt under stjernene i natt.

Men stormen kommer en kveld.

Og jeg er alene med Gud.

Han skriver navnet mitt i en bok.

Min sjel jubler. Jeg er utenfor – og lever

I kjærlighet, i gjerning og ord.

VAKKER

Det vakre er borte.

Men jeg ser klart. Og jeg hører fuglene.

Kroppen bærer jeg med stolthet.

Jeg lever et liv med åpne sanser.

Jeg ser stadig forandring i naturen.

Menneskene beveger seg.

Men alle har en vakker fasade.

I hodet vrimler det av drømmer og tanker.

Vi skal bevare hjerte fremfor alt.

Og ordene skal vi veie og måle,

Se inn i tidens løpebane, og bli vis.

Hva vi er, speiler livet – når solen skinner?


ELV

Elven har sitt opphav i en dråpe

Som ble til et dristig regnfall høyt i fjellet.

Med iver og kraft fosser elven i stupet

Og bretter seg ut i det grønne landskapet.

Elven hilser på oss, og flyter gavmildt

Mil etter mil, til havet favner alt.

Diger og matt flyter elven i havet som brøler

Når stormen setter seg på hvite hester.

Elven snirkler gjennom byer og tun,

Som drikker av vannet, og favner fisken.

Elven gir liv til liten og stor. Den møter oss

Hver høst med mektige rier, og sprenger

Nye veier i landskapet.

 

DRØM

Begjær det vakre. Drøm til alt blir virkelig

Og vi kan se mening med livet.

Begjær ordene som flommer over

Og rens dem med lys fra det høye.

Se til hjertene, og la lyset stråle gjennom kroppen,

Som er vårt tempel for Gud.

Ja, hvem har tatt bolig i oss? Vi må vokte huset

For røvere og onde makter, så vi kan leve.

Lykken ligger i skatten som er gjemt i åkeren.

Det gjelder å finne skatten, før det er for sent.

Alle har en tid til å leve, og en tid til å dø.

Grantrærne speider mot skyer.

Vi kan drømme om lykke bak alle fjell.

Våre kjære bærer oss til Minnelunden.

Det vokser kløver i våre fotefar.

”Be, og dere skal få.” Og vi ber om helbredelse

Og et nytt liv. Vi begjærer en hellig Gud.

  

HAV

Havet går over breddene.

Jeg har hvite gardiner. Og fjellet er hvitt

Av den første snøen.

Horisonten er blå.

Dine øyne speider mellom stjerner.

Jeg ser skogen en vårdag.

Nyperoser og blomster på marken.

Lam og killinger strekker seg.

Mosen strekker seg oppi fjellet.

Og vannet samler seg i små bekker,

Som kryper under snø og is

Og seiler i havet med bud om vår.

JEG VOKSER

Jeg vokser opp

Og lener meg til murveggen.

Solen skriver i fjell

Tusen meter over havet.

Galdhøpiggen er et mål for mange.

Jeg er vokst inn i fjellheimen

Og skriver dagbok.

Jeg elsker ord med glede.

Fjorden går. Og tusenvis av barn leter

Etter et sted å vokse opp.

Her er mange munner å mette

For den som har kjærlighet.

Jeg vokser med oppgavene, og blir rik.

Lengselen holder meg våken.

Om luften blir kald og grå,

Vil jeg utforske verden, og leve.

Jeg følger veien til verdens ende.

Kompassnåla gir meg trygghet.

Klokkene tikker. Jeg ser nakne fjell

Mens tiden flyr, og jeg blir forvandlet.

ENERGI

Jeg vil ha kildevann, honning,

Inn i mitt hus.

Jeg vil drikke edle dråper til liv,

Og hvile under stjerneteppe.

Jeg vil bære den svake, og løfte de små

Inn i mitt hus,

Til et fulldekket bord

Med de deiligste, himmelske retter.

Jeg vil holde din arm, og gå på en sti

Som fører til Fullmåneslottet.

Her skal vi danse til det blir lyst

Av soluret, som holder oss sammen.

Lyset gir næring til kropp og sjel.

Vår lykke er solrike dager.

Og får vi en regnskyll, så tar vi imot

Og kvitterer med hjerter som banker.

  

Vi lever og lyser i takt med de andre

Som reiser når tiden er moden.

Vi kvitrer som fuglen så lenge vi kan,

Og takker for livet og kilden.

DAGENE

Dagene går i hastig tempo.

Hvert navn er en dør til nye rom.

I søvnløse netter skriver jeg lystig.

Kartet forsvinner i eventyr.

Dagene skriker og roper navnet.

De kommer nær meg som sol og regn.

Men over alt er en skyfri himmel.

Dagen i dag er en underlig dag.

Bølger går høye. Lyset gir mening.

Ordet forteller alt på vår jord.

Tiden skal renne i havet som eleven.

Og vi er vitne til frø som gror. 


TID

Stille går dagene.

Stedet vi kjenner best, er her

Det fremkaller minner.

Et sted kommer vi fra, og dit skal vi gå.

Ingen trenger frykte døden.

I vårt sted gikk Gud gjennom tunge kvaler.

Blodet forteller om opphav og vei

Mitt sjelsliv skal føre til seier.

Når tiden er moden forvandles kroppen.

Jeg lever i tiden, men dør stadig hen

Med nye opplevelser skal jeg lande mykt

Som fuglen på grein i Paradis.

Der, i klarhet, vil jeg se mine kjære.

LYKKE

Lykke eller drøm.

Jeg ser mening i alt som skjer.

Det kommer en dag. Du kommer

Og gir meg hånden på ny.

Lykken skal vende tilbake.

Begjær etter gull.

Skogen glitrer i vårens farger.

Fjellet soler seg. Gran og furu svinger hatten.

Myke grasstrå bøyer seg i vinden.

Katten maler, og barnet ler.

Mitt i en kløvereng sitter barnet.

Nå er det sommer, – og trærne danser.

Her er vi sammen til livet slutter. -

Et svalepar flyr den samme ruten

Til Lykkelandet, der huset er.

GRIP

Grip dagen.

Det er nå det gjelder.

Ditt liv er et sted, og tiden er knapp.

Snart kommer mørket, og bølgene roper.

Kom deg i båten før det er natt.

Alle skal finne et sted å sove.

Grip hånden. Grip skatten.

Vær vennlig mot alle. Lær visdom i ordet

Som fører oss frem.

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli.

Vi kjenner veien, og vasser i gjørme.

Alle skal over til andre siden.

Det gjelder å tro.

SANGEN

Snart er sangen stilnet

Og bølgene er som en stemme i natten.

Det hvisker i trærne: Hva skal skje?

Den minste skal bli den største.

Åpenbaring. Sangen kommer igjen

Som en lysstråle gjennom vinduet. Her

Sitter de gamle og venter. De unge

Kjenner tonen og kommer etter.

Sangen er livet. Det løfter oss høyt.

Og skyene favner. Det synger i bekken,

Og alle jeg kjenner har skoene på.

De vet de må vandre når klokkene kimer.

Å VÆRE

Det er kjærtegn å være.

Kroppen er vakker, blomsten, en vase

Med hvite konvaller, en ring som lyser,

Et hjerte, en venn.

Det stråler i øyner når kjæresten kommer.

Da er det tid til et eventyr.