ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 2 *Sigve Lauvaas

Fjeller brenner-Ill.

Del 2.

BLODET

Jeg er en øy

Som en gang var et fjell.

Jeg hører bjelleklang,

Og fuglene kjemper for hus og hjem.

Blodet er som en usløkkelig ild.

Jeg tviler ikke på livet.

Barnet skal våkne en dag i sin seng

Og fly som en fugl over hav og eng

Til det nye landet.

Blodet er en bro til evighet,

Og vi er som bølger på havet.

Når tiden er inne – går vi i land

Og hilser på kjente og kjære.

Jeg er en øy med nerver og blod.

Jeg er et lys som roper mot sky

Og favner de hellige med kjærlighet.

Vær hilset hver dalende stjerne.

DAGEN

Dagen synger og solen danser.

Inni oss synger et hjerte i brann.

Når dagen taler med tusen hjerter,

Da lyser det klart over Norges land.

Når snøen tiner og livet våkner,

Da er det fest under himmelhav.

Og fuglen synger som barn i solen

Nå har du dagen, og bruk den vel.

LYS

Lys strømmer gjennom verden og skaper liv.

Lyset gir fred og rolige dager før høsten.

Vinterstormen velter over land og hav med makt,

Og brenner lyset bort i et hjørne.

Men en uforståelig natt kan ikke være alene.

Uten lyset dør verden, og menneskene blir til støv igjen.

MIN LILLE BLOMST

Min elskede juvel, min blomst

Fra en vakker vår.

Jeg ser deg ved høylys dag,

Og drømmer om deg om natten.

Du ble født av et frø,

Og voks til et digert tre.

Din stamme er fast som fjell.

Og jeg elsker deg inderlig, min skatt.

Du reiste langt, men kom igjen,

Og tente et lys i stuen vår.

Livet ble nytt, og gleden kom

Som en varm sommerdag.

LILLE VENN

Lille venn, så gåtefull du er.

Du stråler over alt.

Dine øyne reiser i stuen

Og speider de evige stier.

Jeg favner deg, og løfter deg

Or støv og mold – mot stjerner.

Du er en edel skatt, en blomst

Som synger trygt, Jeg er så glad.

Jeg lengter hjem til kildens kraft

Som gir oss liv, og venner.

Og du er alt jeg tenker på,

En blomst fra evighetens vår.

Min lille venn, min elskede

Er fremtid, håp og kjærlighet.

Jeg ser et frø bli til en blomst.

Og vinden svinger gras og eng

Så lenge det er dag.

Så blir det natt, og fuglen flyr.

Jeg er alene med min drøm.

Du er så gåtefull, min blomst,

Mitt elskede, mitt kjære barn.

STJERNER

Stjerner ser inn i fremtiden.

Og lyset skinner for alle.

Selv om vi føler oss gamle og grå,

Vil vi våkne og se når lyset kommer.

Da sitter vi helst i en gyngestol

Og tenker på livets sommer.

Døden må vike for ordet, i dag.

Gud skapte alt til sin tid.

Stjerner, himmel og jord, og barnet,

Skal en gang stråle som engler i sky.

Livets oppstandelse, påskemorgen,

Skal kime og lyse for alle folk.

La mine øyne se en stjernehær.

Og dine hender favner jorden.

Ditt rike vokser nå i alle land.

Med stråleglans skal lyset strømme på

Til alle dem som tror og elsker Gud.

Hans navn gir liv til alt som gror.

Det er en gåte at vi er født.

KVELD

Også når det er kveld,

Er Herren tett ved min side.

Hans engler er med over alt

Og løfter meg opp.

Lyset skinner i mørket.

Og mørket viker som en vinterstorm

Når våren kommer med sin pust

Av liv og kraft.

Forsiktig streifer jeg din kappe

Og opplever helbredelse

For kropp og sjel.

Nå vil jeg lovsynge deg.

Vi hører vinden suse i trærne,

Og Ånden taler til oss

Som til barnet ved døpevannet.

Du er min dyreste skatt.

LYS

Din himmelkrone, Herre Krist.

Ditt lys går over mørket.
Du søker oss på jorderik

Og gir oss brød og visdom.

Av livets vann skal barnet få,

Og jordens grøde skal bestå.

Som Gosen-land, og Israel,

Ditt folk velsigner verden.

Kom du, og vær oss nær i dag.

Send lys, så mørket viker.

Gi evig håp og kjærlighet

Så søskenflokken vokser.

TIME

En time er til deg, og en til meg.

De andre får vi dele med folk vi ikke kjenner.

Som dagen går og kommer, er hver time en venn.

Du skal ikke distrahere og ødelegge tiden,

Men bruke den til å leve for andre,

Så de opplever at du er til.

Som bror og søster er vi søsken på jord.

Hver pust er en gave, hver lysglimt en venn

Som kommer igjen og igjen.

Som ansikter, hender, bryter lyset frem

Og skaper i oss en kraft av vår.

Vi lever, og kjenner at hjertet slår.

Gud gav oss en tid til å leve.

Gud gav oss en tid til å høste og så.

Men snart er tiden omme,

Og alle må pakke sin kiste.

Noen ser mirakler og lever i hundre år,

Mens andre må reise - når klokkene slår.

Men alle får lønn for strevet. 

Å LEVE

Å dø uten et navn, er å dø forgjeves.

Uten å ha sagt et ord, er vi alle døde.

Å leve er å lyse i mørket som hvite engler.

Å leve er å gå gjennom ild og vann,

Uten å ta skade.

Hver søster og bror vil få sin lønn.

Selv den miste skal stråle i Guds rike.

ORD

Tilgi mine ord om livet.

Jeg vet ikke nok om visdom og kunst.

Forgjeves prøver jeg å være vakker

For venner og kjente.

Men med alderen tørker jeg ut,

Og jeg kan ikke se klart.

Ord er som en brønn.

Det gjelder å velge de rette ordene.

Hvert ord er nøkler til nye rom.

Og hvert rom har en dør til kjærlighet.

Det er vakkert å vite hvem vi er

Når lysene slukkes og alt er forbi.

Ånden taler til vårt innerste

Og viser oss veien til Gud.

Den som har livet kjært, vil finne det.

Ordene taler sitt språk, og vi lyser

Og folder ut våre vinger før natten.

Vi taler der andre tier på veien.

BLOMST

De kommer igjen. - De tørker ut, men kommer igjen.

Som synden forsvinner, kan en begynne på nytt.

Blomsten våkner til liv, og sier farvel når høsten kommer.

Vi er som blomsten, og blir lydløse sendebud, frø

Som spirer og gror under solen.

Vi er blomster i livet.

FUGLER

Nå synger fuglene,

Og hvert et rom er utleid.

Jeg synger med i koret

Der fuglene har blandet seg.

Snart skal kornet høstes inn.

Og fuglene har svar å gi

Til alle som vil så.

Vi kommer snart igjen, vi to,

Og alle som vil være med.

Hør fuglene fra Afrika.

De samler seg, og flyr mot nord.

Så kommer de en tidlig vår,

Før vinteren er smeltet bort.

De synger glad sin melodi

Om kjærlighet.

GI ALT

Du skal få en time av dagen min,

Og et førsteklasses eple.

Du skal få et ord på veien hjem,

Et ord som varmer mot brystet.

Du er min usynlige bestevenn.

Og du skal få en del av hjertet mitt,

Fordi jeg elsker deg.

Jeg gir deg litt kroppsvarme

Og henger fast ved din dør.

Om veien er lang, vil jeg komme snart,

Og gi deg alt.

Mitt hjerte er fylt av lengsel til deg.

For du kjenner mitt navn,

Og bærer meg høyt til ditt hus.

Og du elsker meg igjen.

  

HJELP

Hjelp meg å være den jeg skulle være.

Din vei til Getsemane var tung og lang.

Hjelp meg å se de andre med kjærlighet.

Og la meg være en olivenkvist.

Lær meg å elske dine ord.

Drømmene mine er som fugler på reis

Over hav og land, mot en varmere kyst.

La meg kjenne din stemme,

Og lær meg å lytte før mørket kommer.

Lær meg å se ditt ansikt nå.

SNØEN REISER

Snøen reiser som vann,

Og isen blander seg i fossen

Som stuper fra fjellet.

Snøen er tid og avstand.

Den kommer og går, og legger seg

Som en myk pute i landskapet.

Snøen skjuler alle spor,

Og skaper i oss en lengsel å hvile

Fra høstens tunge bør.

Skogen sover. Kulden brer seg

Over fjell og vann.

Bare lys fra solen kan gi trøst.

Se blomster kryper opp av skjul

Som tegn på kjærlighet.

Og barnet våkner gjennom oss.

Og fuglen synger gjennom alt,

Håp og tro - en lykkesang.

Nå er det vår igjen. Et eventyr.