ROM LEDIG NÅ poesi 3-2017 Del 3 *Sigve Lauvaas

Norsk landskap-Ill.

Del 3.

MASKER

Natten vil komme

Og puste på mitt ansikt.

Stille vil den dekke alle maskene mine.

Først når jeg sover, og døden er inne,

Er maskene gjemt

Som en skatt i min sjel.

Når natten gløder i stjerner på himlen,

Hvisker en engel: Mitt barn,

Vi skal gi det vi har

Å DØ

Å dø uten å ha sett spor,

Å dø ubemerka, uten å ha sagt et ord,

Det er å leve i blinde.

Vi skal ikke søle til jorden med blod

Av en syndig kropp,

Men leve i kjærlighet, dag etter dag,

Til livsmålet er nådd.

Vi skal forlate livet som en rolig elv,

Og heise flagg mens vi lever.

Og ordet som skaper kjærlighet

Skal velsigne vår jord.

VIND

Farvel alle vinder, farvel

Fra mitt hus, mitt bål.

Gi friheten vinger,

Og fold deg ut som en blomst,

Som et barn – til en evig vår.

Reis alle vinder som bruser i verden.

Adjø til de svartmalte skyer

Som truer mitt liv.

Hold dørene åpne for solskinn og sangen

Som gløder mitt hjerte til siste dag.

KOM

Kom søsken, kom alle,

For kvelden er nær.

Vi reiser mot de himmelske høyder.

Fyll nisten med brød.

Se, kilden er her.

Vi kan drikke på reisen det levende vann,

Og vandre i spor av de andre.

Kom venner og kjente fra fjernt og nær.

Bli med til Sion, til fest i det høye.

Bryt opp fra din åker, fra dagens strev,

Og følg oss med løftede hender.

Snart ser vi kongen. Han kommer igjen,

Og gir oss sin hånd når vi faller.

Han løfter oss opp til Jerusalem,

Til den hvite skare i skyer.

Vi elsker hverandre her nede på jord.

Dess mer skal vi elske vår søster og bror

I Det hellige landet.

Guds engler skal følge oss der vi skal gå.

Som barn skal vi vandre sammen.

Fylt av kraften, av brød og vin,

Skal vi stråle av lys på veien.

HYRDE

Min hyrde du er

Så lenge jeg ferdes på jord.

Om jeg ferdes i dalen, eller på fjellet,

Så er du der.

Du oppkvikker meg med ditt ord,

Og leder meg på din sti.

Jeg ærer ditt navn. Du er Skaperen

Som gir trygghet og hvile.

Så lenge døden herjer i verden,

Er du vår bror og venn.

Du løfter oss med din sterke arm

Og fyller oss med kjærlighet.

BYEN

Byporten er åpen.

Vi kan gå inn til en herlig aften.

Unge og gamle flokker seg – og synger

Den nye sangen.

Omkring oss oppløses skyene,

Og vi får en klar himmel

Dekket av stjerner.

Og vi har engler over alt.

Vi kjenner trykket fra morgen til kveld.

Temperaturen stiger,

Og vi er med i en enorm forsamling

På vei til Jerusalem.

Stjernene beveger seg i et uendelig rom.

Og vi tar imot lys fra byene,

Som er løftet høyt over alt

For å komme igjen.

NATT

Natten senker seg,

Og vi drikker av hellig vin.

Vi ser barn og voksne i gatene

På vei til Tempelhøyden.

De svinger flagget som rører hjertene

Til alle mennesker på jord bøyer kne.

Eselet ventet på Messias.

Gribbene ventet på et kadaver

På vei til Jeriko.

Vi skal se og høre, men ikke forstå.

Alt er skjult til Han kommer

Som skal dømme verden med rettferdighet.

Natten er over oss alle,

Og vi skal få drømmer og syner.

De hellige skal ha varme hender,

Og blinde skal få synet igjen på Hans ord.

Englene skal vokte våre steg

Til alle kan se hverandre ansikt til ansikt.

NAVNET

Det skal bli sagt i et annet språk

Navnet som gir oss vei og mat.

Duene kurrer og vender hjem,

Mens fiskeren sitter i båten sin

Og venter på bedre tider.

Navnet ropes langt på natt,

Og ingen hører i mørket.

De sover og våkner ved hanegal

Uvitende om det som skjedde.

En ble tatt med, en ble igjen.

Når engelen sier nok er nok

Kommer vi svimlende nær.

Den rene av hjerte har tro til liv.

De andre fornekter navnet ditt

Og raser i fossen mot havet.

ENGEL

I dag ser jeg en engel,

Og bøker blir lest i kor.
I dag ser jeg himmelen åpen,

Og jeg hører musikk fra stjerner.

Budskapet om sannheten, frelsen,

Gav folk veldige krefter.

Peter la hendene på Tabita

Så hun våknet til liv.

Varme hender fra Snåsa

Til verdens ende – skal åpne dører

Og sette fanger fri.

Engelen skal lyse for oss på veien.


LEPPER

Mine lepper skal lovprise navnet.

Min munn skal synge Hans pris.

Så vakker du er, sier søsken.

Vi lever i den siste tid.

Vi må søke sannheten, kilden,

Og gå den smale vei.

Angst og plage forsvinner i navnet.

- All smerte har han lagt på seg.

Min elskede ser mitt hjerte, alt

Som rører seg på vår jord.

Skaperen skapte, og jeg ble født.

Mine lepper lovpriser Gud.

HIMMEL

Jeg ser himmelen

Og løfter mine hender i bønn om fred.

Glitrende øyne springer i vannet

Langs Genesaretsjøen og Jordanelven.

Jeg ser fiskere ved Dødehavet.

Og Negev blir grøderik -

Så hele Israel kan juble og prise Gud.

Vendt mot himmelen løper jeg

Til min elskede med alt jeg har.

Jeg kneler foran alteret, og tar imot

Hellige vin, og brød som aldri tar slutt.

I ditt lys er jeg lys. Og himmelen lyser

I et stort orkester. Jerusalem har fred,

Og alle mennesker søker kilden,

Ordet som lyser og skaper.


LYTT

Lær meg å lytte.

Alt som er sagt - er som en vev.

Ordene strekker seg ut,

Og lyset vil tale.

Hvem er du? Hvor går du?
Hva tenker du på?

Lytt til det fjerne og nære.

Lytt til det indre før solen går ned.

Hør brusen fra havet, ditt hjerte.

BILDE

Bilder sier mer enn ord.

Ordene maler landskapet

Og gir oss en grunn å stå på.

Vi strekker oss mot stjerner.

Ordene fødes og dør som folk.

Vi hører en stemme i mylderet

Som går langs kanten av stupet.

Vi hører vårt eget hjerte.

Lenge hadde vi ordene med oss,

Og var synlige for hele verden.

Når mørket kom, ble vi troll,

Og hadde nok med oss selv.

Ensomme kledde vi oss nakne

Og ropte etter brød og vin.

Våre ord var speil i landskapet.
Vi våknet av vårt eget bilde.