 |
| Israel-Ill. |
Kp3.
ENSOMHET
Ingen
fred for de som seiler på havet.
Bølgene
kommer og går,
Havet
jager den fredløse.
Alle som
beveger seg i båt
Trenger
en los.
Maktesløse
er vi på havet,
Som ikke
har mål for reisen.
Uten en
sikker havn i horisonten,
Går vi
til grunne.
Hver mann
seiler mot en naken strand,
Og ser et
opprørt hav som en bøyg
Å stige
over.
Ensom,
hjelpeløs, uten Gud
Ruller
den fredløse mot vredens maske.
Den som
er fri, kan juble
Og takke
for livet.
MÅNE
Månen
gråter.
Barn dør
i sykesengen, på bålet.
Unge
lærer ikke omsorg, kjærlighet.
Bak hvite
gardiner lyser hvitkledde
Med sverd
og sigd.
Barn blir
balsamert med taushet.
De som er
igjen blir overvåket hele livet.
Månen
gråter.
Lørdag
etter lørdag samles ungdommen,
Uten å vite
at det er hviledag.
Skaperen
har talt.
Ånden gir
seg selv til menigheten,
Men ikke
mange tar imot.
Månen
gråter.
HEIMEN
Jeg
vokste opp mellom fire vegger
Og med
grenser for mitt og ditt.
Jeg gikk
mellom sytråd og vevstol
Til jeg
ble 4 år.
Så ble
det klatring i fjellet
Og
utflukter i sør og nord.
Jeg
vokste opp mellom åker og eng,
Mellom
frukttrær og lyng.
Og veien
var aldri lang til sjøen,
Der
fisken og båten for.
Snart
skulle jeg ut på bølgene
Og friste
lykken en dag.
Jeg rodde
til Kalven og Hommersåk
Og var
blindet for avstand og dyp.
JEG GÅR
Jeg går
på en vannski,
På
urviseren gjennom livet.
Jeg går
der Jesus gikk – i Israel.
Jeg går
mellom morbærtre i hagen
Og høster
druer og appelsiner.
Jeg går
til Jerusalem,
Og hører
klokkene kimer der.
Det er en
lengsel i livet
Å gå der
andre har gått.
Fedrene
mine har levd her før
Mellom
rekved og slott.
De stolte
på Herren i mørkeste natt
Og bad om
en fredfull jul.
De hadde
alltid olje i lampen sin
Og takket
og bad om helse og fred
Så lenge
det heter dag.
MINNER
Jeg
husker fjellet i vest,
Og
fjellet i øst, sør og nord.
Hele
fjellgarden er et minne,
Og
eiketreet, og bestemortreet
Som gav
rikelig blomster og frukt.
Gamle
veier i utmark og hei
Åpnet
mitt øye for historiens løp.
Der
foreldre og besteforeldre sleit,
Går jeg
nå som en gammel mann
Og minnes
kalver og kyr,
Slekt og
venner, naturopplevelser
Som aldri
kan skrives med ord.
Med lapp
i bukse, med nistepakke
Gikk jeg
min tur mot de høye fjell.
Aleine
fikk jeg inntrykk og syn
For
skaperverket, -
Og hadde
engler med meg overalt.
BÅL
Ved
kanten av sjøen brenner et bål.
Nyperoser
er blitt en frukt.
Skogen
gror ved kanten av sjøen,
Der
fiskeren dorger.
Årene
lyser i lyset av bålet.
Og jeg
går i land.
Mellom
øyer er horisonten et smil
Av en
rødglødende sol.
Jeg
beundrer alle underverk i naturen,
Og tenker
på Gud.
Så lenge
jeg lever holder meg,
Og
bevarer meg fra alt ondt.
Alt liv
er lys.,
Bål er
mennesker som lever.
LØFT BLIKKET
Vinden og
stjernene løfter mitt blikk.
Denne
ensomme vinter i stuen
Forvandler
min kropp.
Jeg vil
ut å se.
Jeg
løfter min panne og speider i sky
Etter en
horisont i der fjerne.
Når
mørket faller, er jeg en gjest
Som
speider gåtens mirakel.
Tenk
dette mumlende hav, denne myr
Som tier
som døden.
I ordet
finner jeg visdom og kraft
Og lys
over veien og tiden.
ENGEL
Ledet av
en engel går jeg ut.
Om sorgen
hviler over meg,
Finner
jeg fred i ordet.
Engelen
lytter når jeg ber,
Og
himmelen bøyer sin skygge ned.
Da våkner
jeg - som om våren.
Engelen
hvisker mitt navn i kveld
Og følger
meg gjennom natten.
Hver tid
og time føler jeg fred,
Når
engelen går ved min side.
Fra edens
hage er jeg et frø.
Jeg
speiler meg i de andre.
Når våren
kommer, vokser jeg opp
Mot
stjerner og himmellandet.
VÅKN OPP
Den tiden
du lever i nå
Har
avstand og ensomhet.
Du
kjenner motstand på veien,
Og
glemmer ofte at tiden er nå.
Våkn opp
med ditt hjerte,
Og hør
bølgene slår mot strand.
Vinden
uler i alle kanaler.
Vi blir
oppfostret til å tro
Noe andre
har funnet på.
Hjernevasket
går vi mot graven.
Medieflommen
har malt som en kvern
I snart
hundre år.
Vi
trenger en hyrde som elsker oss
Og
kjenner veien vi skal gå.
MUR
De bygger høye murer
Med
utsiktstårn og flomlys.
Ingen
fiender skal komme nær
Vårt
område.
Grensen
fra havet til elven
Forteller
om viet jord.
Hvem
skapte folket og muren?
Hvem gikk
syv ganger rundt Jeriko?
Muren er
et reisverk
Som skal
beskytte de hellige barn.
De fikk
sine liv av Herren
Og skal
leve til evig tid.
Kan du
favne visdommen i ordet
Som lærer
om lyset i natten?
Vi ser en
stjerne, og følger den
Gjennom
muren, til Jerusalem,
Til det
hellige tempel.
VAKT
Hele
tiden på vakt.
Noen har
onde planer.
Hele
tiden med øynene åpne.
Vi må
lytte etter ulvehyl
Og trekke
oss tilbake.
De som
sitter på øverste benk
Bestemmer
hva som skal skje.
Hvor mye
vi kan fortelle,
Og hvem
vi kan være med.
Folkevalgt
går inn i en rolle.
Å være
korrekt gir status og bil.
De sitter
som konger
Mens
mediehavet bølger sitt eget liv.
De
spiller på lag, og forteller løgn.
Sannheten
slipper ikke til.
Verden er
i endring. Vi tilpasser oss
En ny og
vanskelig tid.
BEGYNNELSE
Fra
dagens begynnelse kommer du
Med ditt
morgenlys.
Og hele
verden ligger foran meg
Som et
teppe med mosaikk.
Havet går
som en bølget åker
Og
krysser grenser og land.
Lyset
stråler fra livets himmel
Ned til
vår jord.
Fra
begynnelsen gir du liv og lys,
Og holder
oss med din hånd.
Vi er som
en blomst, et lite frø
I hagen
din, til du kommer igjen.
Da skal
vi være deg lik.
GLEDE
Jeg
gleder meg til i morgen.
Å våkne
til en ny dag er et under.
At jeg
lever nå, er mer enn jeg aner.
Hvert
sekund er en stor glede.
Mitt
hjerte kan ikke fatte dybden
Av alt
som skjer.
Menneskeveven
er dyrebar og fargerik
Som
landskapet. –
Ja mer
dyrebar enn alt som er skapt.
Den som
kan våkne til en morgen
Med
solstreif over fjellet,
Den som
kan glede seg over lyset
Som
strømmer imot oss,
Er født
av Gud.
Fattig er
den som ikke kan se
Underet i
naturen.
Sommer og
høst, vinter og vår
Forteller
om en livsreise
Mot
evighet.
SKYER
Se
skyene.
Vi kan
ikke male skyer.
De glir forbi.
De seiler sin sjø,
Og kommer
igjen en dag
Som et
dikt, en regntung sky
Over
fjellet, over huset mitt.
Ordene
kan ikke kopiere skyer
På flukt
fra et opprørt hav.
Vind som
jager sender skyer på flukt.
Jeg kan
ikke dikte når skyene roper
Og søker
et gjemmested.
SPEIL
Himmel og
hav er levende speil.
Hvert
menneske er et speil
Som
forandrer seg fra dag til dag.
Været
forandrer seg
Og
naturen forandrer seg.
Selv om
fjellet bevarer sine former,
Blir
karakteren mer oppreist
Når
vinteren kommer.
Det lyser
i speil og diamanter
Når du
går på en islagt vei.
Hvert
snøfnugg er speil i verden
Som
stjerner på himmelen.
Speil i
øyner og ansikt.
Lyset
former vår sjel.
Hvert ord
som kommer til hjertet,
Og som
får leve,
Blomstrer
i kjærlighet.
TRE
Et tuntre
kan være et skilt
Som
ønsker velkommen heim.
Et tre
med åpne armer,
Vil favne
liten og stor.
Alle mine
barndomsminner
Er gjemt
i et eiketre.
Med dype
røtter og vide greiner
Gav det
meg alltid fred.
Nøttene
fant jeg om høsten.
De spirte
til nye tre.
En skog
vokste villig mot fjellet,
Der månen
streifer i natt.
 |
| Foto-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar