 |
| Dovre-Ill. |
Kp2.
MØTET
Stillheten hører vi.
Tiden snakker inn i vår sjel.
Vi reiser med den til alt er forbi,
Og våre øyne er matte som støv.
Møt meg i trengselen.
Si du er min.
Og vi reiser kloden på langs.
Vi flyr i en verden av kjærlighet.
Og snart skal vi komme igjen.
Kjære, vi møtes på veien en dag
Og hilser hverandre med takk.
Se, at vi lever i Guds katedral.
Usynlige bånd gjør stillheten sterk.
Så deilig å tenke på deg.
PIKEN
Piken på broen er pen som før.
Alt er i hennes favn.
Hun elsker og lever – som andre gjør -
I ungdommens berusede rangletid,
Mens de gamle sover, og noen dør.
Da gløder hennes hjerte i håp og trøst
Å treffe den rette venn.
Og solen svinger og månen blør,
Og bølgene lyser i vest.
Men piken holder av gutten sin
Som fløy i en blågrå sky.
Snart er broen et hellig brev,
Et gyllent bilde av kjærlighet.
Å elske navnet gir evig liv.
FANGE
Der vrimler av fanger
I Soloppgangens land.
Verden er stappfull av fanger.
De reiser seg, de lave. Og de høye blir trær
Som duver i vinden og gaper.
Vi er fanget av været, og gåten om gull
Som høstmånen gir oss å male.
Vi har våre sjøer, og rir bølger i storm
Til vi er fremme ved målet en kveld,
Der solen går ned i havet.
FEBER
Feberen forlot meg, og jeg fikk leve.
Som ungfolen løp jeg i marken ut
Og hoppet og danset, og sang uten stopp
Til jeg hørte min egen stemme.
Det var jo så fint å være seg selv
Under de snøhvite skyer.
Der kunne jeg drømme, som før,
Og heise flagg for tanke og tro,
Om livet og døden - som bærer oss hjem,
Der båten en kveld setter anker.
Oppstandelsens morgen i støvet er her.
Livsreisen møter sin grense.
Sykdom og død går hus forbi.
Englene synger om paradis,
Der alle får møte sine.
TAKK
Når jeg er født
Og har tatt imot livet,
Ser jeg et lys på min vei.
Englene våker over barna sine,
Som far og mor.
Det er en ære å bli født
Til denne verden,
Og bli utvalgt blant tusen.
Velkommen hjem, er refrenget.
Du hører det hver dag.
En vennlig hilsen fra kongen vår,
Fra et hjerte som lever i oss
Når vi åpner døren.
Takk for at du tok imot meg
Og løftet meg opp til deg,
Så jeg kunne se
Det vidunderlige lyset
Som lyser for alle mennesker.
Herre, når du tror på oss
Som er så svake,
Så vil jeg tro på deg fra begynnelsen
Så ingen dager går tapt,
Så jeg kan leve med deg i hverdag og fest
Til regnskapets time.
Tiden du gir meg blir til lovsang.
Ditt navn er over alle navn.
Du som skapte hvert strå, og hvert menneske,
Se til alle mine, så de kan oppleve lyset,
Så de kan leve i lyset
Til klokkene kimer, og du roper:
Kom til meg - alle som strever,
Kom til meg - alle som strever,
Og jeg vil gi dere hvile.
ALT TALER
Alt inni meg taler.
Hvem hører stemmen til døve?
Stille musikk, sakte
Glir solen ned. Tiden renner bort.
Men vi er sammen for alltid.
I det usynlige landet,
Der lyset taler som vind og bølger,
Har vi en nådig Gud.
Alt taler i min sjel, i min ånd,
Som blomster og bær,
Som barn på sommerens togreis.
Vi er snart fremme ved målet.
Herre, vær med oss,
Og gjør oss lykkelige, glade
Som barn igjen
Ved den nye fødsel, i ordet
Som taler i alt som lever.
Fjellet taler med sine bølger
Av kompakt masse,
Og hever seg som et fyrtårn i verden
Og gir oss fred på reisen
Til det hellige landet,
Der
englene danser for skaperen.
JEG TRODDE
Jeg trodde det var pennen som fløt
Med bokstavene, som ropte
Inn i rekken av tangenter, som spilte
Balansert musikk.
Ordene var en hvit masse som ble formet
Når Gud befalte, og jeg trodde –
Og ble til en engel.
BLOMST
Det blinker en blomst i veikrysset,
I vinduet, i rommet.
Solen og stjernene blinker kjærlighet
Inn i vårt hjerte,
Så vi kan blinke videre, videre
Til hele verden som vi møter dag etter dag.
Det er i lyset vi ser håpet og livet
Som utfolder seg som en blomst,
Som et barn som modnes og løfter seg
Som en frodig aprikos under himmelens bue,
Der lyset danser dag og natt
Som blomster i sønnavind.
SER
Ser du blomster som utfyller
Og konkurrerer - som mennesker,
Om lys og speil i verden – som gir avkom.
De sammenligner og følger sporet
Fra livsgnist til livsgnist
Til alt er åpenbart, og himmelens fugler
Kan synge i kor, og lam og løve kan beite
I samme åker som barnet
Gud skapte – før han hvilte ut
Og sa det var fullbrakt.
SØNDAG
Lyset er en nøkkel til liv. Lyset serverer oss
En gave, som ordet gav oss, og taler
Når andre tier - en søndag.
Når kirkeklokkene slår, og presten messer i
kirka,
Er vi flyttet - som grågås og linerle,
Til et varmere land, med englemusikk
Og dans i vinduet – en søndag.
DØVE
Døve kan også høre.
I sitt hjerte har de dobbel lyd.
De vet når en stemme er ekkel,
Og hører det hjerte kan fordøye.
I naturen er en vintervandring.
Her mumler de fastfrosne trær.
I myra glir skoddebanker
Som dunlette vinterfjær.
Og våken mellom mars og måne
Vandrer en vestavind.
Så kommer solgull på bøen
Og danser med vennen min.
ORD
Jeg er løftet av ditt ord.
Dine taner gir meg næring i ensomheten.
Hånden skjelver, hjertet tikker
Inn mot kveld og salig ro.
Jeg er ensom, men jeg aner
En som følger meg hver dag.
Åtte lange år i fjellet. Her er Gud
Som venn og bror.
Jeg skal løftes inn i skyer,
Følge Daniel og Gro.
Ordet roper. Lyset strømmer
Fra en kilde ren og god.
Jeg er ensom, men jeg lever
Over evne – i ditt spor.
Gi meg sangen, gi meg vinger.
Jeg skal fly til Israel.
Der er evighetens kilde.
Jeg ser stjerner, himmelklokker,
Jerusalem i sølv og gull.
DYP STILLHET
Fløyten går i gresset.
Du hører ulvehyl.
Hver morgen galer hanen
Og vekker meg or drømmer.
Himmelen er regnfull.
Det jamrer i en katt.
Min sjel er full av landskap.
Der vandrer jeg med stil.
Vær varsom i naturen,
Og husk du er en venn.
Ditt åndedrett vil åpne seg
Når solen kommer inn.
I stjernemyriader,
Under buens høye spenn,
Der vandrer jeg min livsvei
I kjærlighet til deg.
DØD
Det du mistet, som død,
Blir til liv igjen.
Døden er et håndtrykk
Til solen kommer
Og åpner sine dører.
Døden er i skogen en vinterdag.
En vårnatt blir spiren født,
Og skogen står i lauv.
Frukttrær blomstrer i mai,
Når gjøken roper.
Det er for tidlig å våkne
Når døden hvisker ditt navn.
Da skal du sove og drømme
Til solen stiger igjen.
LIVET
Gå der du kan, se hva du ser.
Opplev å leve i nuet.
Hør etter hjertet, livet taler -
Og sprenger grenser for alt.
Alene på havet, på veien i livet
Gjennom stupmørk natt
Til en tindrende dag.
Her seiler lyset, som ingen kan male,
Der kjærligheten er livets kraft.
SANG
Det fødes en sang i en sykeseng,
I en blomstrende hage, på høye fjell.
Og sangen har vinger som fugler og frø,
Den flyr til hvert menneskebarn – som en skatt.
Miraklet kan skje, med et ord.
Gud skapte av intet, en himmel, en jord.
Og etterpå skapte han deg og meg
Med en sjel som føder og bærer vår stemme,
Fylles vi av glede og harmoni,
Og løftes på vinger til Paradis.
VIND
Vinden drar. Det svaler i tunet.
Lyset mister krefter og grep.
Øyeblikket tar oss med vinger.
Så seiler vi på havet som en albatross.
Vindpust, små bølger av mennesker
Som øver sine øyne i lyset.
Livsviljen driver oss frem til bevissthet
Om hvem vi er og hvor vi skal.
 |
| Dovre-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar