 |
| Høst-Ill. |
Kp4.
JEG
HILSER
Jeg
hilser våren velkommen
Med varme
og lys.
Jeg
hilser livet som sprudler og ler
I skogen,
og i hagen min.
Jeg
hilser hver morgen velkommen
Med
kjærlighet fra Gud.
Jeg
hilser fred over jorden
Og fred
over vandringen min.
Jeg
ønsker med smilende hjerte
Hvert
barn velkommen, hver blomst.
Alle som
ber om nåde og fred,
Er
velsignet av Gud i dag.
Jeg
hilser vårvind velkommen
Og bølger
som ruller mot strand.
Jeg
hilser hver fugl, hver spire
Som
løfter vårt fedreland.
BLOMST
Å våkne
en morgen
Og se
blomster i mange farger
Kranse
vår jord… Det er et under.
Blomstene
vokser – som jeg og du,
Til livet
ebber ut.
Vi
stirrer mot himmelen og drikker sol.
Vårt
hjerte lever i kjærlighet
Til Gud,
- som gir oss alt.
Livet er
en gave.
Vi synger
med i kor.
Velsignet
alle blomster.
Velsignet
far og mor.
ÅR SOM
GÅR
Du skal
ikke telle vintrer,
Men
somrer med lys og liv.
Du skal
se etter varme dager,
Og netter
som løfter vårt hjerte
Mot
himmelen.
Tell ikke
snøfall og is, min venn.
Se etter
grønne blad.
Se etter
blomster i mark og li,
Og tenk
på din skaper.
Våren og
sommeren kjenner du vel.
Om høsten
kommer mørket
Og griper
tak i deg.
Selv om
du er en vårblomst,
Har alle
en tid.
Vi lever
og dør som fugler, et tre.
Men Gud
holder sin hånd over oss
Så lenge
han vil
Tell ikke
sykdom og plager,
Men år
med vennskap og fred.
Tell
gleden det er å våkne en morgen
Og kjenne
at alt er vel.
Kroppen
fungerer. Vi ser i speilet
Et bilde
av Gud.
REGN OG
SOL
Det drypper
fra taket,
Det
synger og danser i trær og kratt.
Blomstene
rister i vinden.
Det
drypper fra grein og gras.
Nå er det
tid å hoppe i sky.
Våren har
komt med litt regn.
Og solen
skinner over fjellet i sør.
Hele
verden smiler i dag.
Regn og
sol er venner,
Og jeg og
du.
GRENSER
Vi lever
i grenselandet.
Vi er
gjester på jord.
Midt
mellom lys og mørke
Stiger en
morgensol.
Våren har
livskraft til alle
Som
løfter sitt hode opp.
På
himmelen vandrere en stjerne.
Guds øye,
det følger oss.
Livspust
kommer varlig
Og vekker
hver spire, hvert frø.
Av
ingenting skapte Gud verden.
Og ordet
ble vin og brød.
BLOMST
Det
spirer i blomsterbedet.
Påskeliljer
stig fram.
Snøen
glir bort i sola,
Og
blomsten smiler og ler.
Det
synger i fjell og vidder,
Og bøen
er yr av lam.
Det
breker av nye under
Som ser
dagen for første gang.
Blomst i
marka er kjærtegn.
Hver
blomst er en øyensten.
Som barnet
er blomsten en gave,
Gud gir
oss av kjærlighet.
Liljer og
prestekrage,
Hestehov
og forglemmegei
Vokser i
blomsterbedet
Gud skaper
– på livets vei.
GRÅGÅS
Jeg
våknet av grågåstrekket.
En plog
av vinger mot sør.
Årvisst
kommer de tilbake
Når tiden
er moden for det.
I dag vil
jeg vinke til alle
Som
løfter sine vinger i plog.
En
gråkald morgen mot høsten
Setter de
kursen mot sør.
Til våren
er flokken tilbake.
De hilser
med en morgensang.
Jeg
våkner og ser i glaset
Når
grågåsa kommer igjen.
HØST
Det
finnes en høst for alle,
Et liv
med mørke og lys.
Det
finnes skyer på veien,
Og
frostnetter med gule blad.
Vi søker
varme og sommer.
Men
høsten kommer igjen.
På
høyfjellet kryper snøen
Og vinden
uler i li.
Bondens
avling er høstet,
Og roen
senker seg ned.
Trærne
mister sin fine stas
Og vinker
med nakne greiner.
Det
finnes en høst for alle.
Mennesket
må en gang dø.
Om solen
skinner og lyser,
Er søvnen
vår beste venn.
VINGER
Vinger i
luften.
Barn
rekker hendene ut.
Det
svever en sverm av bier.
Gud, gi
meg en honningskål.
Jeg
hviler på dine vinger.
Hvert ord
er en fugl, et frø.
Med
vinden skal alt få vinger.
Vi møtes
i det himmelblå.
SOL
Solen er
aldri syk,
Den er
aldri bortreist.
Solen
holder liv i meg,
Og gir
meg sitt brød.
Solen
streifer mitt ansikt
Og reiser
fra by til by.
Over alle
land i verden
Finnes en
morgensol.
Solen gir
lykke i livet,
Som løses
opp en dag.
Andre får
smake solens frukt
Når vi
møtes og tenner lys.
Solen er
evig som ordet
Og hilser
verden med sang.
Menneskebarnet
får kjærlighet
Og
levende vann.
Solen gir
åkeren vinger.
Barnet
skal spise seg mett.
Vi
planter ord som skal vokse
Mot
stjerner, mot himmelen.
FADER VÅR
Fader
vår.
Ditt navn
er dyrebart.
Vi tørr
ikke sove, får ikke fred,
Uten å
møte ditt ansikt.
Vi er
barn av denne verden,
Og lytter
etter stemmen din.
Fader vår
er bønnen
Du lærte
oss å be.
Om månen
står stille,
Om solen
er rød som blod.
Du er den
samme for alle,
Og
hjelper oss livet ut.
Den som
ber, skal kjenne
Kraften i
navnet ditt.
Fader vår
er himmel.
Ditt barn
er barnet mitt.
SPRÅK
Språket dør
ikke nå.
Dialekt
kan greine seg ut
Og sette
nye skudd.
Et
menneske samler ord
Og fester
blikket
Mot
jordens underverk.
Fjellet
er søyler i livet,
Som ordet
og navnet ditt.
Språket
er en åpen kilde
Mot mitt
hemmelige hjem.
En dag
skal jeg dø alene,
Men
språket skal lyse klart,
Som mor
og far.
NÅR DU
VÅKNER
Når du
våkner
Er det et
grønt tre i hagen din.
Når
frukten er moden, er det høst,
Og bonden
samler grøden.
Når du
våkner danser barna
Og minner
om et hjerte av gull.
De kommer
som perler til verden,
Og
blendes av feber og skrik.
Jeg
drømmer på min grein
Og vinker
– til alle jeg ser.
Når du våkner,
kan ingen tie
Om alt
det som skjer.
Døde står
opp or graven.
Blinde
ser.
Jorden er
rund som en fotball.
Barnet
forkynner fred.
PUST
Vi puster
inn og ut.
Vi puster
for nabo og kjente
Til solen
går ned.
Vi puster
dråper av kilden
Det
bølger i pust over jorden.
Min
ektefødde datter har fred.
Hun
ligger i mold og sover
I
keiserens nye klær.
Pust all
skapning for livet.
Det
flyter en vakker elv.
Og engler
seiler med hvite segl
På det
endeløse himmelhav.
 |
| Hav og himmel-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar