TAL FOR DØVE 2017-4 Poesi Kp7 *Sigve Lauvaas

Fjellet brenner-Ill.

Kp7.

VINTER

Vinteren kommer

Og kler fjellet med snø og is.

Havet fryser, jorden fryser.

Verden går under.

Vibrasjoner i hjerter og nyrer.

Små barn leter etter en seng.

De har ikke far, eller mor.

Vinteren ligger over oss nå.

Det er kveld – med måneglitter.

Tal i Guds navn

Om stengte dører, og en himmel

Som åpner seg mer og mer

For et lysende tegn, krystall

Fra en annen virkelighet.

ORD

Soloppgang, solnedgang, buen

Mellom meg og Gud.

Den nyskapte jord er blitt til av et ord.

Det gir oss igjen og igjen

Denne gaven – å vokse som frø

Og bli til en skog av kjærlighet.

Hvert ord i rette tid er en blomst

Som søker lys og sannhet.

Ditt hjerte vokser i ordet som lever.

Hver dag er vi høyt i vinden.

Som flagg beveger vi oss over jorden

Og forteller om Guds kjærlighet.

Vi lever i solens dans over åkeren.

Her spiser vi oss mette, og deler seng

Til tiden er moden for høst,

Og vi kan se hverandre i øynene

Som søsken på samme planet, rene

Som engler i paradis – av kjærlighet.

DØREN

Da hun kom inn gjennom døren

Og smilte og lo som et ubredt hav,

Var det som himmelen åpnet seg

Og gav meg et svar.

Fra nå av skulle døren være åpen

Så gjester fikk komme inn.

Men når den ene reiste sin vei,

Forsvant solen fra stuen min.

HENDER

Mine hender er tynget ned.

Stjernene er borte.

Treet, hvor alt var festet til,

Var som et brukket kne.

Jeg prøver å løfte en tømmerstokk.

Mine krefter er sløvet av alder,

Og lampen er slokket helt.

Der ingen hjerter lever i brann,

Faller stjernene ned.

Himmelens blomster blir plukket til jord,

Når nøden tvinger oss hjem.

FØR

For seksti år siden

Kunne jeg ikke se veien hjem.

I dag er fakler over alt.

Jeg kan leve i en ferdig plan.

Jeg har begynt å si navnet

Til den som skapte verden med sitt ord.

Da blir jeg rik av nåde.

Jeg ser engler, og frodige åkrer.

FJELLET

Fjellet brenner. Havet kommer.

Verden roper i sin nød.

Det er tid å åpne sluser,

Tette gapet, tyde skriften.

Folket larmer.

Byer synker. Det er høst,  

Og fjellet blør.

Fjellet brenner-Ill.