 |
| Tulipaner i snø-Ill. |
TAL
FOR
DØVE
Poesi
Bok 4 – 2017
Sigve Lauvaas
Nobel Forlag
2017
 |
| Foto-Ill. |
TAL
Tal for døve.
Hele verden er i opprør.
De skriker og tørster,
Men hører ikke ordet.
De går til grunne med skam,
For de aktet ikke ordet.
Visdommen er fjern,
Og skapet er urent av lengsel.
De går i ring og er verre enn dyr.
Helt til uværet rammer,
Og folket dør av pest og smerte.
Ingen slipper unna.
---
Tal ordet inn i mengden,
Så noen kan se og høre.
Men de ville ikke, og stengte døren,
Så lyset ikke slapp inn.
VISDOM
Den som våker og ser,
Har visdom i hjerte.
Den som ikke hører
Og bøyer seg, kan aldri få fred.
Ordet er lyset i verden
Som opplyser hvert menneske,
Så livet kan bli til evig liv.
Ordet er visdom fra kilden
Som aldri tørker ut.
Vær i ordet, så vil du leve trygt
På andre siden av grensen.
Det ordet åpenbarer for oss,
Er visdom til kjærlighet.
TAL
Tal for ditt hjerte.
I dag er det tid.
Snart kommer vinter
Og skjuler ditt liv.
Du har ikke mer å svare.
Tal, kjære venn om vær og vind
Og alt som blir røvet ifra oss.
Fremtiden bringer sølv og gull.
Målet er kongepokalen.
Se, nåden ble gitt til barnet ditt.
Du løfter det høyt i skyer.
Det vokser og lærer visdommens ord,
Som skjuler de mange synder.
LÆR
Lær meg å bære smerten,
Lær meg å ta imot.
Ordet som skaper og former vårt liv
Skal vokse i kraft, spire og gro,
Inn i de himmelske saler.
Lær meg å lytte, lær meg å se
Dypere, over Dovre.
Lær meg å søke din stemme i dag.
Lær meg din skjønnhet i fjellet,
Og i de snøkledde daler.
Pust i mitt hjerte, rens meg for slagg.
Løft meg i høyden, mot Noas ark,
Bær meg over Aufrat og Tigris.
Israel gir meg det evige svar.
På Oljeberget hører jeg hjemme.
ORD
Kom, la oss finne et ord,
Et navn som kan vokse og bære.
Kom, la oss gå i lag
Over de blå fjell.
La oss lære å mestre livet,
Så vi kan se hverandre - og elske
I en fruktbar hage, i et speil,
Før alt er forbi.
Kom, la oss finne et ord som kan lukke og åpne.
Kom, la oss lytte til stemmer i natten
Som kommer som lyn.
Disse tause skrik må vi høre i dag,
Mens toget piler og kvernen går
Til neste stasjon.
På veien er himmelen rød av blod
Av en gammel måne som varsler en ny tid.
Der strekker vi oss, og er forankret
I en mektig søyle som stiger
Fra Jakobs brønn.
BARN
Barn uten ord er som lauv
Uten næring og luft.
De kan ikke vokse og bære seg selv
Uten kraften fra Gud.
Hør, alle venner som takker for brød.
Det er liv og velsignelse gjemt i de ord
Som søker ditt hjerte.
I dag er det tid å skrive ditt navn
Som en hymne til Gud, og takke for alt,
For barnet som kom, himmel og jord,
Og ordet med evig liv.
STILLE
Vær stille,
Og håp at stillheten kommer.
Stillheten kommer sakte,
Og løfter Han som er over alt
Inn i vårt hjerte og sinn.
Løft lyset som stjerner og sol.
Løft himmelens sønn - så vi ser
Usynlige ting.
Kom, la oss bygge en hytte av ord,
En stillhetens katedral,
Der ånden er forankret som far og mor
Til barnet som gav oss alt.
VIND
Ingen kjenner vinden sin lunefulle ferd.
Ingen kjenner høsten
Som kommer til hvert menneske
Som en skattefut.
Alle må gjør opp for seg.
Vinden kommer fra havet, fra det ukjente
Inn i vår verden, og roper i alle rom.
Den ser ikke lys, og springer med nakne føtter
Til vi bøyer oss i stillhet som et lam.
STEMMER
Gi oss en stemme, Gud,
Så vi kan flykte til katakombene
Og stå opp igjen på den ytterste dag.
La oss få leve i trygghet og fred,
Med det forløsende ordet.
Kjærligheten er hellig som lys og salt.
Og alle hellige er som engler, lysets barn.
JUL
Jeg gikk ut på markene.
Og stjernene var nær ved.
Tenk, englene var kommet,
Og sang for barnet.
En kongesønn var født til jord.
Messias er hans navn.
Snart jubler hele jorderik,
Når frelsen er i havn.
Hør klokker kimer. Det er jul,
Og stjernen lyser i by og land.
I Norge må vi takke Gud
For budskapet og englesang.
STRÅLE
Hvorledes kan et hjerte stråle
Når døden er i samme rom?
En utstrakt hånd er et løfte
Til alle barn på denne jord.
De gleder oss med strålekrans,
Som en rosebusk i morgensol.
Med smil og latter, fryderop
De går imot oss med sin dans.
De synger takk for liv og lys,
Og blomstrer over alt på jord
Som evighetens stjernehær,
Som engler rundt et kongebord.
Et barn er født. Det stråler fred,
Et lysglimt høyt på himmelen.
Det gir oss kraft i sjel og sinn.
Og ordet lyser kjærlighet.
EKTE
Inderlig og ekte er min bønn i dag.
Tal til ditt folk – over hele jorden,
Så øynene blir åpnet.
For den tiden vi lever i er skremmende.
Noen fryser, andre dør av mangel på mat.
Krigen tærer sjel og kropp.
Ekteskap brytes, barn blir lagt i grav.
Gamle og unge ser etter hvilested,
Et hjem for natten.
Før alt går under, må vi få leve
Så andre kan kjenne varmen av oss.
Kjærligheten er det siste håp.
LEV
Lev ikke forgjeves.
Det finnes alltid noen som har bruk for oss.
Jeg vandrer gjennom byen alene,
Og ser de grådige som brøler
Og vil eie hele verden.
Jeg flerrer mine klær i harme over prestene
Som tier når noen må tale.
Måne og stjerner følger oss om natten,
Og solen, og tusen øyner om dagen.
Markene flommer av gras.
Jeg ser en vidåpen dør.
Menneskene skal forflyttes til byens kjerne.
Her drikker de sitt beger, og smelter
Til en grå masse som ingen kjenner.
De er fremmede for hverandre.
 |
| O.Garborg-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar