Powered By Blogger

søndag 12. april 2020

STEMMER I TIDEN Poesi 2017-6 Kp2 *Sigve Lauvaas


Israel-Ill.


Kp2.

TID

Jeg legger tiden bort,
Og lengter etter tid.
Tidens ekko er vårt liv,
Og trær og lauv.

Jeg eier ingen stor bedrift,
Ei heller hus og slott.
Men tiden går med faste skritt
Mot alderdom og gamlehjem.

Jeg hviler der det passer seg,
Og hører sangens dur.
Fra kirketårnet ringer nå
Vår kjære juletid.


TENKE

Ennå er det tid å tenke
På alle som graver sin egen grøft,
Tenke på svalen under tak
Som hører til hos oss.

Ennå er det tid å tenke
På myrull og sommerfugl.
Jeg tenker på våren som kommer
Og sommerens milde vind.

Jeg tenker på Afrika i mørke natt
Og engelen som skriver brev.
Ta hånd om de fattige, blinde nå
Som lengter etter Gud.

La alle få kongelig slep i dag.
Vekk folk og land så de kjenner deg,
Og lever i kjærlighet.
Da vokser det trær i ørkensand
Og lys kommer over jord.


MALER

Maleren trives i landskapet sitt
Og maler et hus og et hjem.
Her bor han en stund med sin kjærlighet,
Og forvalter sitt landskap med hell.

Han søker en vismann, og blir lærd,
Usynlig og populær.
Han maler en båt med rigg og seil
Og reiser blant øyer og skjær.

Her finner han grensen for hav og land,
Og ruster seg for jorden rundt.
Han maler en sirkel med hvite fjær
Og flyr som en sommerfugl.

Kjærligheten blir tydelig i nitten førtifem.
Da giftet han seg med et malerskrin,
Og ble verdenskjent på en kveld.
Malerens utopi er å male livet.

Landskapet fylles med farger.
Og trær og mennesker vokser over alt.
Bildet har fokus på lyset, som åpner øyet,
Så vi kan se og kjenne skaperen.


LYD

Lyd av godstog, persontrafikk i gaten,
Og traktor i åkeren, forteller.

En grå vind står imot oss på perrongen,
På vei til posten, naboen, vennen.

Lyd lever i landskapet, over alt i lyset,
Som åpner porten for vårt hjerte.

Vi hører gamle og nye lyder, og undres
Over livets mysterium, og Gud.


ORDENE

Ordene føres fra hav til land,
Fra dypet til de blå fjell.
Bølger og skyer skifter i dag.
I natt trommer regnet på taket.
Solen glitrer og gir oss lys.
Det smiler i hus og hager

Ordene har røtter og brer seg ut
Som løvetann og timotei.
De løftes mot stjerner og gir oss fred,
Som barnet i krybben, som engler i sky.

Velkommen med visdom
Som løfter vår by.
Ordene blåser med vinden.


LØFT

Løft hverandre.
Løft de barnlige kroppene.
-       Hør den herlige latteren.
Løft sol og måne, stjerner,
Mot himmelen – som vi elsker
Og bærer med oss på skuldrene.

Løft sønner og døtre, og alle søsken.
Løft foreldre og besteforeldre
Med blomster og kjærlighet
Som er verdig vårt liv.

Løfte hverandre med bønner
Om en god sommer, gode dager
Med latter og smil.
Løfte hverandre med visdom.
Elsk hverandre så lenge det er tid.
Snart er det ikke tid for å løfte.
Alle har nok med sitt.


SOL

Solen løser seg opp,
Ordene løser seg opp.
Det blir et speil, et vindu
Hvor vi kan finne oss selv.

Bare luft er imellom.
Vi er plantet sammen,
Og vokser til en syrinbusk.
Vi har vinger, og flyr.

Solen strømmer inn i parken,
Legger seg over fjellet
Og glir bak skyer og høye spir.
Den holder oss i hånden,
Og vekker oss når det er morgen.


SOV

Jeg sover meg våken.
Mitt barn gleder seg, synger.
Jeg sover litt til, spaserer i drømmen
Fra hus til hus med lys og varme.

I speilet sover jeg,
Og sengen er dobbel.
Morgensolen treffer meg
Og stryker meg på huden.

Jeg våkner, og kjenner forbindelse
Med verden – som er drukken av vin.
Men jeg kan ikke hjelpe.
Jeg har ikke nøkler til det gode liv.

Månen treffer mitt hjerte.
Jeg sover til fremtiden, vandrer ut
Mellom svarte og hvite, ser og hører
Nattergalen. En engel lyser.


ØY

Fra øy til øy. Stadig på farten.
Her er noen lune viker, et fjell.
Vi må stige i land, favne denne øya,
Dette landet, slekt, familie.

Vi må ikke være likeglade
Om hva som skjer med fedrelandet.
Vi må gå i høyden og se og føle.
En pir i havet, en kirkegard
Åpner for nye tanker.

Kanskje alle er på vandring.
Om noen år er en øy vårt hjem
Vi er bundet til med hud og hår.
Vi klamrer oss til denne øya
Som til arv, en god venn, kjærlighet.


VANDRE

Den som vandrer, er som en fugl.
Over land og hav, over høye fjell
Går den ensomme med sin bør.

Han tråkker over elv, vann og myr
Til han er hjemme hos mor og far.
Her er alltid en åpen dør,
Og mat for en ny reise.

Den evige vandrer sier farvel,
Og går inn i det ukjente med undring.
Kanskje vil han finne en blå blomst
Ved siden av en Serepta krukke?

I stillheten finnes alltid et svar.
Visdommen er gjemt i skaperverket.
Barnet er selv en blomst,
Mer praktfull enn stjerner.
Å vandre er å leve i nåde fra Gud.


KUNNSKAP

La oss få vite,
Det alle bør vite
Om kunnskap og visdom,
Om lys over ord.

La kjærligheten leve og stige
Som trær og stjerner, søster og bror.

Kunnskap om kroppen, om vannet,
Vår kilde – som gir oss å drikke
Til vokster på jord.

La oss få se den lyse morgen,
Og skriften på veggen
Som gir barnet trøst.

La alle få kjenne ditt ord, som du øser
Til verden som sover.
Gi nåde for alle som feiler i blinde,
Gi styrke i livet, og løft oss som barnet
Over bølger og skjær.


VANDRE

Vandre videre, vandre i ulendt terreng
Så kroppen kan glede seg.
Vandre fra fjell til fjell, over alt
Der stiene går mot en åpen dør
Hvor barnet kan hvile ut.

Vandre i kjærlighet til alt som er skapt.
Naturen åpner seg, vakker og vill.
Men landskapet fyller mitt hjerte med trøst.
Jeg vandrer mot det evige lyset

Høyt vil jeg vandre mot stjerner en dag,
Og hilse på engler og Gud.
Så vil jeg vandre mot Jerusalem,
Der slekten skal samles til slutt.


TUSEN ÅR

En dag er som tusen år.
Vi kan regne oss tilbake til Adam.
Vi kan regne med Gud.
Skapelsen.

Den minste skal bli den største,
Den fattige skal bli rik.
Vitenskapsmenn er stolte
I sin egen boble.

De som leser Bibelen kan se
At alt skal bli forvandlet
Når tiden er moden.

Tusen år er som en dag.
Når den siste basun lyder natten,
Er det ikke lenge igjen.


HENDER

Mine hender er varme dikt.
De oversvømmes av liv.
Jeg er født i kjærlighet.
Hender bærer meg i lyset,
For at jeg skal lyse.

Om jeg sover eller er våken,
Lyser jeg for alle.
Mitt liv åpner seg for min nabo.
Mine søsken ser meg.
Jeg er et under i Guds hender.
Fra dag til dag
Vil jeg lovsynge hans navn.

Mine hender er åpne.
Jeg vil velsigne de som velsigner
Israel, og Jerusalem.

Israel-Ill.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar