 |
| Håpet lever-Ill. |
Kp5
BARN
Barna snakker, hender, føtter.
Tause smil og ord som leter,
Savner deg som gav dem liv.
Hver en morgen fisk i garnet, fisk
Som varer gjennom alt.
Husk å leve. Kom brød og melk.
Et ord er mer enn tusen stjerner.
Du er den fødte engel, skapt til å bære.
Løft ditt ansikt, lys for verden,
Gi deg selv et speil av Gud.
HELGA
Helga synger, Helga gråter
Dager, netter, mil etter mil.
Hånden hennes åpner, lukker.
Ber om fred for Israel.
Stadig nytt. Se, teltet rakner.
Vær en mor for barn i verden.
Pek på Jesus, tal i rommet,
Vær en engel gjennom alt.
Helga smiler, ser og hører.
Profeten taler, Paulus, Peter.
Lev i ordet til dagen lyser
Som en bue over jorden.
Høstens tid er snart på hell.
Sang og jubel, himmeltoner
Løfter lyset, åpner porten.
Kongen kommer, Israel.
DYPT
Dypt i mitt indre er håp
Om en fremtid med glede og sang,
En vår med levende barn
Og morelltrær som strutter av latter
I armene dine og mine.
Jeg løfter en søster og bror.
Det er vår, og hvisker ditt navn
Over alt hvor jeg vandrer.
Jeg ser deg i skyer og hører din røst
Fra det indre, fra dypet.
Din sjel er ren som hellig ull.
Jeg elsker ditt blikk som skinner
Som solen en sommerdag
Med himmelen åpen, engler i sky.
Dypt går de evige armer.
NAVN
Navnet betyr noe helt spesielt.
Dine fedre bærer en ryggsekk av gull.
Og fremtiden kommer med navn som glitrer
Som stjerner og sol over verden i dag.
Navnet du eier har dåpskjolen på
Til du våkner en dag i mysteriehagen.
Der vokser et vintre, og du er en gren
Som speider og vinker i kor med de andre.
Men navnet gir håp og trøst på din vei -
Fra evige tider, fra skapelsen hist i Judea.
Det synger en røst fra det hellige fjell.
Og navnet lyser, et speil og et anker.
FRA BEGYNNELSEN
Fra begynnelsen, før gullgraverne
Og de arkeologiske funn,
Kunne jeg vandre fritt på klippene
Uten redsel og smerte.
Det var i brytningen mellom flo og fjære
At det usynlige ble synlig,
Og jeg fikk en ny begynnelse
I det ukjente landet
Som etter hvert ble mitt.
Mine barn følgte i mitt spor
Og ble synlige på prærien,
Så alle visste at de hørte til i familien
Med sterke bånd til Jerusalem.
En dag bøyde jeg meg for kallet
Og ble med over havet til fedrene,
Og bygger nå etter ordet for fremtiden
Et fyrlys for alle folk, så ingen blir igjen.
HÅP
Håpet er å bygge etter tonene
Som englene synger i mitt hjerte,
En melodi om kjærlighet som strømmer
Inn til alle som elsker ordet
Og løfter byggesteinene,
Israels barn, til en varde for alle folk.
Jeg håper og tror, som Daniel,
At kraften fra himmelen skal stråle ned
Og forvandle ondskap og hat til kjærlighet
I navnet over alle navn
Som er lest og hørt over hele jorden
Til et vitnesbyrd om at frelsen er nær.
ORDENE
Bak ordene er talens pust
En hemmelighet som verden ikke forstår.
Himmelen venter og lytter ditt navn.
Du som bærer ordene, åpner dører
For en ny kirke, en vev av tråder
Som strekker seg ut som hender
Og forglemmegei, orkidé.
De puster i ord som lever,
Løst fra undergangen, som et barn
Som er født i ditt sted.
Ordene er verdens klagemur og gåte,
Med gyllen glans og himmelsol.
De vender aldri tomt tilbake,
Og gir oss fred i rette tid.
VI ER
Vi er bare her i dag
Som et øre, et øye, en krans
For å favne de minste.
Vi bærer verden med tak og vegger.
Så lenge der er liv, er håpet
En gyllen ring, en soloppgang
Som stadig kommer nærmere oss
Som tror på under og mirakler, og ser
Engelen som løfter sjeler så lenge det er dag.
KJÆRLIGHETEN
Vi venter på kjærligheten hver dag,
Og vet ikke at den er i oss
Som en gave vi må gi videre, en krone
Som lyser opp verden, et korn som spirer
I nye mennesker som tjener ordet
Som en hellig diamant, en levende ånd
Som taler i oss, og gir oss svar.
VENTER
Venter jeg levende på de døde
Uten svar, uten håp.
Om jeg tjener min herre
Må jeg vente til kronen lyser en dag.
Kjærligheten fordamper ikke,
Blir aldri kjølig og stum.
Den er virksom så lenge vi lever
I ordet fra begynnelsen.
Og han gav oss et hjerte å elske,
En vei etter lengselen, der
Alle skal møtes en dag.
Da fortæres smerte og hat i ditt lys.
SANG
De synger fritt, uten papir og noter,
Den hellige sangen,
Mens ørkenen flammer i lys av kjærlighet
Og blomster som taler.
En usynlig himmel på jord åpner dører
Og byr oss inn til fest.
Som en venn fra fjellet, fra stormende hav
Blir vi innbudt til Jerusalem.
Freden gir trøst, vi ser engler og Gud,
Og skapelsens ord blir vårt brød.
Vi skal hilse på venner, og far og mor,
Og synge navnet, vårt liv.
ENNÅ
Ennå hyller vi de døde,
Sørger over egne barn.
Ennå kan vi se i drømmer
Jorden skjelver uten røyk.
Ennå kler vi oss til fest,
Løfter hender høyt i frihet.
Alt vi vinner er forgjeves.
Ennå dør vår kjære slekt.
Ennå smuldrer eng og mark.
Elven raser ned fra stupet.
Ennå kaller nåden barnet.
Vi er frelst i Noas ark.
STILLE
Stille. Svært stille
Går tiden i bane rundt solen.
Bokstavene hyller det evige lyset
Som skapte planeten.
Vi bor som en konge på taket
Av ilden som brenner.
I sovesalhuler kommer vi frem
For å se det velsignede barnet som ler
Og gråter om kapp med de døde
Som ligger i natten med stivnede smil.
Stille. Vi fremmede våker,
Og livet er nær ved å briste. Vi føler
Avmakt for alt som roper og blusser
I sol og måne. Vi er i ytterste nød
For folket og Gud i det hellige land,
Der vannkrukken fylles for alle.
 |
| R.Larssen-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar