HÅPET LEVER Poesi 2017-2 Kp2 *Sigve Lauvaas

Håpet lever-Ill.

Kp2

JEG SER

Jeg ser lenger enn sol og måne.

Der er ingen skyer mer.

Jeg ser en ny himmel, og en ny jord.

Jeg ser gjennom stengte dører,

Og kjenner språk fra mange land.

Jeg ser med et dypt hjerte

Hva som skal skje.

Urolig vær, og urolige bølger

Skyller oss bort.

Bare noen blir igjen,

Og kan klynge seg til fjellet.

Når hav bunnen åpner sitt veldige gap,

Renner vannet i havet ut.

Da skjer noe merkelig, - hav blir land,

Og ørken blir åker jord.

De gamle av dage står opp igjen,

Og livet begynner på nytt.

Snart blomstrer vår hage – som før ein gong,

Men nå tar det aldri slutt.

Bær og frukt, og alt som er godt,

Vil pryde vårt paradis.

Og engler vil tjene oss - der vi er,

Og slekt møter slekt som søsken her.

I de levendes land er Gud.

TILBAKE

Så er vi kommet tilbake,

Og står ved en kilde – som aldri blir tør.

Vi er greiner på treet, en brikke i alt

Som skapes av kjærlighet.

Vi lever, og er en gave fra himmelen.

GRØNN VÅR

Ser du de grønne trær

Som strekker sin hals fra jorden.

Melk spruter fra alt som lever i dag.

Vi er fattige, men rike av kjærlighet

Som skal redde verden.

Hvite roser i grøfter og kjerr

Bøyer seg i støvet.

Reven og bjørnen sier farvel

Og vandrer - til alt er over.

Menneskene roper etter en ny dag.

De bærer tiden med seg.

Lykken er bedre enn drømmer og dikt.

Et barn er et under fra Herren,

Og menneskebarnet sover.

Men, i dag må vi våke og be

For jorden, som snart går under.

La alle leve, og gi oss din fred,

Mens villdyret hyler i verden.

Send engler til oss. Og redd oss

Fra Djevel og død.

Gi oss en grav når solen går ned

Og møt oss i paradishagen.

SOV

Natten har sovet, menneskene sover.

Det dufter av lik. Roser sover,

Og navlestrengen er klippet av.

Men, det kommer en ny tid for Israel.

Jeg drømmer, og ser gjennom et gitter av regn;

Graven er tom. Og jeg blir løftet i skyer

Som en engel i blått.

Jeg er over alt, som en stjerne fra Gud.

VEND BLIKKET

Vend blikket mot stjerner.

Mysteriet i rommet forteller om Gud.

Se tegn i sol og måne.

Lampene er ikke slokket ut.

Det er ennå tid å leve.

Se gjennom stengte dører.

Aksen snur mot en evig himmel.

Hvert ord er lys fra en blå portal

Hvor mennesker går inn og ut.

De søker sannhet og visdom.

Vend deg mot stjerner som aldri sover.

Den nyskapte jord skal bli din.

Hver soloppgang er et stort mirakel.

Hvert menneskebarn er et frø.

Guds tanker er levende ord.

SENTRUM

Alle er i sentrum.

Vi er strengen som må til

For at sangen skal åpne seg

For hele verden.

Guds tanker lever i oss

Som en spire til Edens.

Vi skal vokse inn i sentrum.

Skaperen fullbyrder sin plan

Gjennom våre liv.

Enhver av oss kan løfte blikket

Og se en ledestjerne

I ordet som fører barnet

Gjennom ørken, over fjell og hav

Til de levendes land.

HÅP

La oss håpe, la oss tro.

Velsign din sønn og datter.

La kjærligheten bygge bro

I Jesu navn.

Den vil og kan, og alt formår.

Halleluja og amen.

Håpet gir oss liv og krefter,

Skaper fred og løfter oss.

Vi kan se i mørke natten,

Kjenne ånden i vårt hjerte

Som kan skape liv av liv.

La oss håpe, la oss leve

Inderlig i bønn for verden.

Snart er skyen løst i regnet.

Blomster gror i lys og vind,

Som gir oss håp

Og skaper noe nytt på jord

Av evige himmelkrefter.

ORD

Gjennom ordene kan vi se og føle

Bakgatene i verden

Som vekker tanker, drømmer bort

I ørkensand og skyggefjell.

Men håpet gnistrer i menneskenaturen

Som søker svar på livet gåte

I ordet som ble levende på et kors.

Det gir oss trøst i Israel når vi kan se.

Så la oss springe ut i dag som vårens blomst

Mens vi ennå er levende og har et navn.

DVERG

Slå meg ikke ned, slå meg ikke ned.

La meg leve som en dverg i ditt tempel.

Vær meg nådig, Gud.

Reis meg opp or støvet.

Gi meg lys, så jeg kan se.

Ordene er speil av livet.

Hold meg over vannet. Reis meg opp

Til alt er nytt i evighet.

Gi meg kransen din en dag,

Så jeg kan leve.

Under over under følger den som tror.

Jeg har gått i mørket, uten fred.

Alt var natt der ute. Jeg var dverg

Blant milliarder lys i verden,

Før jeg møtte deg.

BEVEGET

Beveget, ordvill, svever frø

Som tanker, luft og drøm i verden.

Speil mitt hjerte, lys min sjel,

Så jeg kan plante ord til lykke,

Føde kunst for galleriet.

Gi meg kraft, så jeg kan gå veien din.

Åkeren er moden. Kornet danser.
Ordene har beveget meg.

Som seil i luft, som båt på havet

Bølger jeg med tryllestaven

Inn til deg, mitt fedreland, eventyr.

TID

Jeg styrer ikke tiden.

Flatt går havet.

Lyngen svaier i den sterke vind.

Jeg vil ut og se.

Jeg løfter mine hender høyt,

Men slukner i min iver

Etter åndens kraft. Jeg er forlatt,

Og grubler over navnet Gud.

Tiden rår. Og menneskene roper

I hver pust til ham

Som gav oss alt i brød og vin.

Han gav oss kjærlighet.

Vi lever ut vår drøm

I tidens bølger over hav og fjell.

Vi lever nå, som skrevet står,

Og dør en hellig vinternatt.

Jeg styrer ikke fluktens steg.

Vår lengsel er hav og lys.

Der møter vi en engel snart.

Et tegn på tid og evighet.

MELLOM OSS

Mellom menneskene er et rom,

En melkevei, en stille brønn.

Der kan vi binde våre sår,

Og drikke velsignelse og trøst.

Imellom oss er nåden stor.
Og solens glans er gull på jord.

Vi søker frukt av himmeltrær,

Og øyner håp om evig liv.

ENGEL

Han adlyder meg.

Slynget i natten kommer han inn,

Engelen min,

Og lyser som nyfødte barn

Og palmegreiner.

Han kommer i aften og drømmer min drøm

Om å bryte lenker.

Han kommer fra Gud med lengsel

Å se alle som lever

Som engler i hellig lykke.

Han kommer til alle som venter

Å høre hans røst i åpent landskap i vest,

Der vinden roper av glede

Og trøster alle fra nord

Med et nyfødt barn, Israel.

LÆRDOM

Belær meg ikke.

Himmelen bretter ut sitt lys.

Ordene bøyer kne – og velsigner

Alle som hører, alle som lever i nåden.

De som slumrer må vekkes opp.

Døde må vekkes or graven.

Røtter er lærdom fra sjel til sjel.

Vi lærer av skog og fjell, og stjerner

Som blinker vår vei.

Vårt liv har evige røtter, og greiner

Som løfter seg i lyset.

Det er vårt håp, en barnebønn

I nattestorm og ørkensand,

At vi må se en morgensol i Israel

Før havet tørkes ut og jorden revner.

H.Kihle-Ill.