HÅPET LEVER Poesi 2017-2 Kp4 *Sigve Lauvaas

Maleri-Ill.

Kp4

FOTSPOR

Dine fotspor er årer, stier, fjell.

Høyt skal dine fotspor gå.

Om nattstormen kommer er du i land

Med lysglans over ditt hår.

Åpne dører i ørkensand,

Åpne dører på hav og land.

Alle skal komme og se vårt fjell,

Glansen av Israel.

Du drømmer og vandrer i vær og vind.

Til slutt er du hjemme i himmelen,

Og hører englenes sang.

Hele jorden skal høre og se vår bror,

Og engelen Gabriel.

SKRIK

Om natten hører jeg skrik

På klippene ved Jerusalem.

Et hjerteskjærende skrik, min sønn,

Skal skremme mine venner hjem.

Inngangsdøren er åpen i dag.

De strømmer fra nord og sør.

Og i øst og vest brenner veiene

For dem som søker et fedreland -

Etter bølger av skrik og hån.

Opprevne fjell og åser i røk

Roper etter fred på jord.

Soria Moria, Jerusalem,

Her brenner en ild fra den evige ild.

Velsignet er du.

Og skrik blir latter med vind i seil.

Mitt hjerte er Israel.

TID

I denne tiden haster folk.

Med forventning

Har de blikket festet, skjerpet

På en virkelighet langt borte.

Tiden smaker gull.

Stillheten har satt sitt spor.

Vi flyr i tid som skyer.

Regnet bygges opp i hav.

Vi ser at isen smelter, taler nå

I natten, fjellet. Mennesker på flukt.

Millioner stuet sammen, trette køer.
Tanken gjennom tid og rom i arv

Leter etter kjærlighet.

Nakne hender løfter verden.

Hjerter satt i brann for fred.

TYDELIG

Hvert øyeblikk er tydelig

For den som ser. Et ansikt lyser,

Sprenger grenser, bøyer liv og død

I regnbuens farger.

Engelen skal løfte oss.

En dag er ordene en makt

Som skygger over alt, som trær.

Et lys forvandler mennesker til Gud,

Og alle skjønner språket.

Tiden tøyes ut i luft som bor i oss.

Vi ser, og skjuler ingen løgn,

For alt er åpenbart og rent i han

Som skapte oss en dag.

Vi har hverandre, som på jord,

Er søsken, kjærlighet, og evig lys.

MINE DAGER

Mine dager er tilmålt og utvalgt.

Mitt liv er en grenseløs sti -

Når alt er forbi med dager og år.

Ordene knytter seg sammen

Og blir til fjell.

Jeg sitter og skuer et endeløst lys

I en himmelhall, bak alt.

Mine dager reiser, og jeg med dem,

Som et tog – mil etter mil.

Min kropp er en skute på verdens hav,

Med seil og ror.

Dagene kommer og går sin vei

Med tungt og verdifullt lass.

Jeg følger i ruten. Mitt liv er mitt hjem

Så lenge jeg lever her.

SOL

Himmel med kald sol, med måne

Og tusen stjerner.

Sol over alle skyer og fjell

I et uendelig rom gir meg trøst,

Så jeg stiger som korn i åkerland

Og mettes av moder jord.

Her er jeg trygg, og kan gi av meg selv

Som barn til en nybakt mor.

Jeg gir mine drømmer, dikt og ord

Til en uendelig stor melodi.

Og solen stiger i mine unge spor,

Min nakke løfter sin kropp.

Før solen daler, er jeg blitt rik

Av visdom og himmellys.

LUKK OPP

Lukk opp din dør, lukk opp ditt navn.

Lys gjennom mørke rom.

Tegn sol og stjerner, speil vårt barn,

Så himmelen gir stråleglans -

Med engler uten slør.

Vend blikket opp mot himmelen

Og se deg selv i blomsterflor

I Paradis med Abraham

Og Sions vise menn.

Lukk opp ditt ansikt, sjel og sinn,

Og favn den glans som kommer ned,

Og kjærlighet fra Gud, vår bror.

Mysteriet, å se de tegn

Som følger dem som tror.

Lukk opp ditt hjerte, hør englesang,

Hør Davids harpe i et kor

Av hvite søsken – over der

På en nyskapt jord.

TANKER

Tankene er nakne, nyskapte brett av ord

Som løfter seg – og blir til noe stort.

Av visdom er vi født på jord,

Og visdom følger den som tror

Til siste åndedrag.

Jeg tenker sannheten har makt igjennom alt

Som rører seg på hav og land.

Vår tanke maler kvernen vår, som gnist og ild

I vær og vind, så lenge det er dag.

Det er vår himmel her på jord

Og leve i ditt ord - som skapte oss

Som kvinne og mann.

VÅKNE

Å våkne i lyset, være i lyset,

Kjenne lyset som livet

Sekund, dager og år.

Våkne i skogen og se hva som skjer

Når fuglene bygger reir.

Og menneskebarnet våkner i huset

Som noen har bygget.

Det er deres hjem.

Vi våkner og kjenner at livet har vinger.

Barnet flyr i kapp med seg selv.

Det skriver og puster i dager og netter

Med åndskraft og glød fra det evige lys.

Vi våkner og planter frø for en ny tid,

Og kjenner at det er vår.

Vi må leve i dag, mens lyset gir liv,

Og favne hvert sekund med kjærlighet.

Vi må synge og juble for Gud.

LIVET

Livet i dag er et skritt, et streif av lys.

Vi haster og strever, og stoler på vind og vær.

Vi lengter å se et lys på et uendelig hav.

Livet har mange dører, vinduer, armer

Som strekker seg ut – og favner nøkkelen

Til det stotre eventyret

Som fyller våre blodårer med sang.

Livet bader i stjernelys hvert sekund,

Og drikker seg mett av syner og drømmer.

Alt som fyller vårt hjerte med ånd og sjel,

Er som et husorkester med tusen strenger

Som følger oss som sol og måne til evig tid.

HØYT

Løfter støvlene opp av støvet,

Ser etter fjellene, søker livet

Med et øye i sol.

Blikket er festet høyt over alt.

Tankene maler og kranser en drøm.

Engelen kommer og åpner en bok.

Navnet er skrevet.

Jeg er besjelet med deg.

Brusende hav, trillende bekker

Åpner mitt øye for himmelens glans.

Vi er sammen om dette livet.

Fattig og rik går naken i land.

VENTER

Venter på deg,

Venter på deg som har frigitt meg.

Ser etter deg hele livet, på veien.

Drikker av kilden og søker et svar.

Kjærligheten har gitt meg alt.

Venter på deg så lenge jeg lever.

En dag i lyset skal kronen bli din.

Du er min lengsel. Kom nærmere nå.

Venter på deg som har plantet en hage

Og åpnet en dør for mitt hjerte, mitt liv.

Alt vil du få når jeg kommer tilbake.

Venter på deg, min levende blomst.

Du er min krone, og jeg er din.

  

ÅPNE DØRER

En stemme, tusen stemmer.

En stemme gjennom alt.

Lyset strømmer inn.

Lyset flommer ifra fjellet.

Ånden bærer ordet frem.

Åpne dører tar imot.

Livet taler hjertespråket.

Hender løftes høyt og favner

Bror og søster, barn og nabo.

Alle synger evigheten.

Mørket viker, ordet taler

Inn i sjelens morgensang.

Solen stiger, lyset smiler

Som en verdig himmelblomst.

Du er født, og lever nå.

RUNDT MEG

Øyner undrer seg.

Min gange er som gammel

Slep i sanden, hodet ned

Og hånden vissen.

Under nesa drypper

Verden mellom deg og meg.

Husker myke former, steg

Fra fjellet, over dalen.

I din stue fikk jeg varme.

Livet gav meg nye krefter.

Dager, år. Jeg ser, og roper:

Hjelp min bror i Afrika.

Maleri-Ill.