STEMMER I TIDEN Poesi 2017-6 Kp5 *Sigve Lauvaas

Israel-Ill.

Kp5

MØRKET

Mørk er skogen, mørk er natten.

Frosten herjer land og by.

Trær står sammen i en klynge

Som små barn i eventyr.

Mørk er skogen, lyset stuper.

Fjellet synger langt fra folk

Stormen uler. Havet drønner,

Før det blinker i et kors.

Det er mørkt i hus og hytter.

Kulden gir oss lønn for strev.

Snøen jager gjennom landet.

Barnet ber om kjærlighet.

Mørk er skogen mens vi venter.

Lyset er en morgensol.

Snart vil vårens klokker kime.

Blomster smiler over jord.

STJERNER

Himmelen er fylt av glitter.

Hver morgen hilser vi en skål.

Engler drikker melk i luften.

Barn og unge brenner bål.

Det er tid for glade sanger.

Lek og latter følger med,

Stjerner danser gjennom natten.

Vi er født til kjærlighet.

Finn hverandre, fyll ditt beger.

Drikk av vinen fra i fjor.

Frem i dagen skal vi alle.

Vi er barn av denne jord

DØREN

Du står utenfor en stengt dør.

Du ligger på dine knær.

Du kikker i nøklehullet, og tenker:

Kjære Gud som vet alt.

Gi meg en nøkkel, et ord.

Jeg har flakket omkring i verden

Og sett mennesker –

Både utenfor og innefor.

Mitt synsfelt er begrenset,

Men du ser alt. Du som er over alt,

Du som er døren. Gi meg en nøkkel

Så jeg kan leve i hundre år.

I LYSET

Jeg kommer ut av søvnen,

Ut av skallet, til morgenlys.

Jeg kjenner bildet på veggen

Av kongen, av Gud.

Jeg kommer i lyset

Med et ansikt som stråler,

Og varme hender.

Jeg kommer i vinden som jager,

Og møter deg ved døren.

Du er som et ekko fra paradis,

En fugl fra en annen tid.

Du er en blomst i lyset.

Du er et speil i mitt speil.

Jeg kom ut av mørket.
Jeg lengtet etter din kjærlighet.

Så fikk jeg kjenne nåde.

Du løftet meg, og bar meg

Over alle grenser, mot evighet. 

KLEDNING

Hus har kledning som folk og dyr.

Styrken ligger i veden.

Ære og høytid forlenger mitt liv.

Min kledning er som lauv på trærne.

Etter en tid er det høst og kaldt.

Jeg står naken igjen som fjellet.

Bølgene skyller min fot, min kropp.

Helt til issen løper bølger fra havet.

Båtens skrog synker som stein.

Når huset er modent brytes det ned.

Som vær og vind fortærer min sjel

Blir kledningen støv mot høsten.

STILLHET

I store byer er stillheten dyp

Som et verdenshav.

Jeg går i land på en øde øy

Og hører gresshopper, og tøffende lyd

Fra gamle fiskebåter.

Mitt hjerte slår. Det går mot dag,

Og fuglene skriker.

Det blåser opp, og bølgene slår.

Stillheten begraves i natten,

Når stjernene blinker.

Denne verdens larm er borte nå.

Jeg seiler på min egen sjø,

Og taler med meg selv om alt.

Jeg kvitrer av glede over sol og regn

Og speiler meg i lyset.

  

BEVEGELSE

Menneske er i bevegelse.

Mine røtter graver seg stadig dypere,

Og erobrer nytt land.

Vi etablerer oss på jorden,

Mens stjernene beveger seg,

Og stirrer på oss – som ville høns.

Vi er ikke alene, men jages

Av tidens krav og løfter. Fjellet skjelver

Og slår sprekker. Vi dør.

NAVN

Vi bor i vårt navn.

Vi har en sjel og en kropp.

Vår ånd løfter seg med årene

Som trær og gras.

Vi vekker evigheten tilbake.

I begynnelsen fikk vi et navn

Som et pass for reisen.

Vi levde i landflyktighet

Til vi steg i land, og slo røtter

Som vokser høyt mot stjerner.

Vårt navn skal lyse.

Som søyler og spir, som fjell

Og lanterner. Vi skal vi vinke

Til alle vi møter.

Vi er evigheten i et hellig navn.

  

VIND

Vinden blåser opp. Vind fra havet

Vasker fjellet, dalen, alt.

Vinden gløder i latter. Solen smiler.

Barn leker ved stranden.

Det er julekveld.

Jeg går ut og møter vinden

Som seiler over hustaket, slynger seg

Fra tre til tre i voldsom fart.

Jeg ser en kvinnekropp i dansekjole.

Det er vinden som leker gjemsel.

Og det er julekveld.

Jeg skritter over Kongens gate,

Og slår ring om Jerusalem.

Snart kommer prinsen fra Galilea

Og gir meg et navn.

Jeg er født inn i denne verden.

Hver kveld er en julekveld.

LYS

Kom frem i lyset.

Jeg vet ikke hvem du er.

Ditt ansikt lyser i grenselandet

Mellom tegn og drøm.

Du drikker min vin.

Ditt hjerte omgir meg.

Ditt lys er vakrere enn diamanter.

Denne verden er en blomstrende hage.

Det lyser fra alle vinduer.

Øyner lyser. Ditt ansikt følger meg

Med begjær og latter.

Du er en forunderlig sol.

TIDLØS

Den tidløse sang

Er sangen om fred for Jerusalem.

Syng for det utvalgte folket,

Og søsken i alle land

Som kjemper for ordet og lyset.

Den tidløse sang er om vennskap,

Sannhet og lykke på jord.

La alle vi kjenner få møte kjærlighet

Da klinger en bjelle.

Da våkner Gud.

SMIL

I dag kan du smile.

Din munn taler sannhet.

Dine øyne er vakre.

Ansiktet har linjer fra far og mor.

Dine lepper er blomster og smil.

Det stråler fra pannen, og håret

Bølger som en kornåker i morgensol.

Du er rik som en prinsesse.

Dine rynker vitner om tillit og håp.

Du er søt som kirkevin, og vakker

Som en himmelblomst.

Du vekker meg med ditt smil.

Den elskede er ikke langt borte.

Ta min hånd, kjære.

Du er alltid min edleste gave,

Min kjærlighet. Du er min øyensten.

Ditt smil holder meg i varm.

Du er kraften i blodet mitt.

Du er livet. 

ENGEL

En engel på himmelen.

Engelen kommer med et budskap

Om fred på jord.

La oss ikke krangle om engler.

Lysets engler er våre hjelpere

Som beskytter og bevarer oss

Fra alle farer.

En engel åpner boken og leser.

Vi må lytte etter englenes glade sang.

Det er julenatt,

Og vi trenger en bror, en venn

Som elsker oss.

KLODE

Kloden er rund.

Jorden buer til alle sider.

Jeg undrer meg over livet

Som ebber for hver dag.

Det faller til jorden som lauv.

Jeg tilber skaperen,

Og gleder meg over ordet

Som gjør livet verdt å leve.

Kloden fører meg rundt solen,

Rundt i verden,

Som snart går i oppløsning

Og smelter som is.

Jeg beveger meg på denne kloden

Som stjerne, et telt, en pust

Som lærer å gå.

Jeg undrer meg over englene

Som bærer oss gjennom alt.

LYTT

Lytt etter stemmer i natten.

Lytt etter en vislende lyd i hele verden.

Menneskene er i bevegelse.

De koker etter begjær.

Syng ved brønnen og ved havet.

Store dikt blir født av en årsak.

En ny begynnelse reiser sol og måne.

Menneskene raver rundt

Som dansende skip.

De angriper alteret, templet,

Og strør sand på de hellige kors.

Menneskene anklager hverandre

Og synger om en ny tid.

FIOLIN

Fiolinbyggeren har fått sitt arvesølv.

Strofer fra Keiserens lek,

Tar oss med til Italia.

Vesuv brenner i hundre år.

Høyt seiler skyene.

Noen er i landflyktighet, og blekner

Når solen går ned. Da hører jeg

Buens kraftige klang.

Fiolinen lever sitt eget liv.

Den forfengelige får alt.

Jeg elsker havet.

Avgrunnen er dyp og mørk.

Krigshandlingene tar slutt,

Og menneskene går i land med musikk

Og varme never.

Jeg lytter til brusen fra havet.

Og snart er alt forbi.

Jerusalem-Ill.